Etter sist lokalvalg tok Kari Nessa Nordtun fra Ap over ordførerposten i Stavanger. Hun leder et kommunestyre sammensatt av seks ulike partier. Lokalavisen. Stavanger Aftenblad vil at MDG skal ut av samarbeidet.
Ap er så stolte av sin nye ordfører at de har opprettet en egen nettside for å skryte av hennes prestasjoner.
Inn i valgkampen er ordfører Kari Nessa Nordtuns sikre ledelse gjennom pandemien et av partiets trumfkort. For sikkerhets skyld har de opprettet nettsiden karileverer.no for å vise, ja, at Kari leverer.
I stortingsvalget i høst kollapset kommunevalgets store vinner FNB. En oppslutning på 9,3 prosent ble så og si utradert, og endte med ynkelige 0,2 prosent, kun 118 stemmer.
Også MDG opplevde stor tilbakegang lokalt, fra 6,4 til 3,5 prosent. Rødt gikk litt tilbake, og mistet 0,1 prosentpoeng i oppslutning.
Det interessante med dette er at alle disse tre partiene tilhører dagens sekspartierskoalisjon, som utgjør kommunestyreflertallet. Selv om de andre tre, Sp, Ap og særlig SV gjorde det bedre enn for to år siden, ville flertallet smuldret opp om høstens valg hadde vært lokalvalg.
Derfor må Ap allerede nå vurdere andre samarbeidsalternativer.
MDG forsøker i et debattinnlegg å forklare at de ikke kun er et miljøparti, men at de har mange andre kampsaker, og er et «ansvarlig styringsparti». Spørsmålet er om dette hjelper noe særlig.
Det starter allerede i første avsnitt, da de omtaler målsetningen for kommunestyret de gikk inn i i 2019.
Et ambisiøst flertall med klima, barn og unge, sosial- og arbeidsmiljøpolitikk som noen av satsingsområdene.
Arbeidsplasser? Næringsliv? Ytringsfrihet? Byutvikling? Kriminalitet? Frihet for familiene? Ingenting av dette nevnes. Kun slike ting som koster masse penger, og særlig med MDG i nærheten av honningkrukka.
MDG tar en smule selvkritikk for det dårlige valgresultatet, og tenker de kanskje glemte at det er mer enn miljø som betyr noe for folk i oljehovedstaden.
Miljø er kanskje viktigst for mange, men de lever også i en hverdag hvor skole, helse, arbeid og økonomi betyr mye.
Men MDG er ikke opptatt av miljø, de er hysteriske i forhold til klima. De jubler sikkert når barn må brøle for klima i skoletiden, eller når fotballklubber inviterer småinger på 8–9 år på Pride-festival.
Helsen blir ikke bedre av å se vindturbiner vokse frem overalt. Arbeid blir vanskelig hvis den viktigste næringen legges ned. Økonomi uten olje? Pubertale fantasier.
Men MDG vil gjøre Stavanger grønnere samtidig som kommunen blir en bedre kommune å leve i for flere.
Anes det en skjult henvisning til høyere mottak av såkalte flyktninger i dette? Jeg vet ikke, men vi vet jo at MDG ikke akkurat står for en restriktiv innvandringspolitikk. Det eneste MDG ikke vil ha inn i landet er en kalkulator.
Videre skriver de grønne profetene om «rusreform, fastleger, gratis tannhelse, integrering og Nav. Og om det meste som berører våre hverdagsliv.»
Det er ingen grenser for tilgangen til penger, som selvsagt vokser på grønne trær.
- For oss er det viktig å verne om velferdsstaten og å redusere forskjellene.
- For oss er det viktig at det er barnehageplasser for alle, med god bemanning.
- For oss er det viktig med en ansvarlig kommuneøkonomi som sørger for å redusere vedlikeholdsetterslep på våre bygg, men som også setter av midler til fremtidige utgifter.
Men mange selvstendige og dyktige folk i Stavanger tenker helt annerledes. De betaler hundretusenvis av kroner i skatt hvert år, og får ekstremt lite igjen for pengene. Et parti som vil ødelegge privatøkonomien til store deler av regionen ved å drepe melkekua, og samtidig tror de har råd til å utvide velferdstilbudet, har mistet kontakten med virkeligheten.
De fremstår som rene skruller.
Men MDG finner trøst i at de har fått ros av Handikapforbundet og FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Pride-gjengen, altså. Siden vi snakker om skruller.
Med «skruller» i denne sammenheng mener jeg absolutt ikke folk med andre seksuelle preferanser enn meg selv, det har jeg null problemer med. Men folk som kler seg ut som The Village People, synger YMCA og sprader halvnakne rundt i gatene, mens barna de har invitert måper, og i tillegg ønsker å lære skolebarn at kjønn er hyllevare (nå på tilbud!) og alt er fritt fram, da reagerer jeg.
Og når unge politikere som stiller til valg på øverste nivå bruker sin egen formering som politisk argument, og tror havvind kan erstatte oljenæringen, da er det også greit å bruke begrepet skruller.
Så ramser MDG opp en haug av tiltak de har stått på for å få til. Samtlige tiltakene medfører økte utgifter. De drømmer om å bli «et stort folkeparti» og viser til søsterpartiene i Tyskland og Finland. Det skal satses på «sosialt ansvar» i tillegg til klimapolitikk.
MDG må være et parti som presenterer en framtid vi kan glede oss til.
Ja, man kan jo glede seg til fremtiden levert av MDG, hvis nedgangen til partiet fortsetter. Kanskje MDG kan forbli et Oslo-fenomen? Dere som bor i Oslo kan like eller mislike det, men det er faktisk opp til dere om MDG fortsatt skal få rasere hovedstaden.
MDG mener at pandemien viste at vi som samfunn kan klare å håndtere store kriser. Så sier de at nettopp MDG er det beste partiet for å løse klimakrisen.
Pandemien var en skapt krise. Norge var langt i fra blant de verste, vi endte ikke opp i full totalitær modus, som f.eks. Skottland og Australia. Men håndteringen forsterket splittelsen. Statsansatte beholdt alle sine inntekter, rike og mektige næringslivsfolk fikk massiv støtte, mens småbedrifter, som restauranter og butikker, gikk for lut og kaldt vann.
«Dugnad», sa Erna, mens hun brøt mot de strenge reglene hun selv hadde innført.
Høyre-politikeren Afshan Rafiq sto på NRK Debatten og ba innstendig om at folk måtte holde seg hjemme. Hennes egen ektemann var samtidig i Pakistan.
Les også: Afshan Rafiq ba folk om å ikke reise ut av landet, ektemannen var i Pakistan
En rekke ledende politikere har blitt avslørt for juks i forbindelse med de rause ordningene med pendlerbolig.
Man mister all tillit til slike såkalte ledere.
MDG bør si det som det er, i stedet for å fantasere om godt betalte jobber i et grønt skifte.
Velg oss, så får du mer klima og mindre penger. Det er deilig å være klimahysteriker, selv om du er fattig. Hvis du dropper å få barn, så kan du jobbe mindre, drikke billigere øl og «chille» mer.
Les også: MDG: Vakkert på utsiden, men mørkt på innsiden
Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.