Da jeg var yngre hadde vi ofte høylytte politiske debatter i familien over kaffe og kaker i bursdagsselskap. Det var på en tid hvor det var greit å ha forskjellige meninger om politikk uten at man ble uvenner av den grunn. Vi respekterte hverandres synspunkter samtidig som vi fikk innsyn i andre vinkler på kompliserte politiske spørsmål. For politikk er jo nettopp det: komplisert.

Politikk er en maktkamp mellom ulike prioriteringer og vektlegging av hva som er viktig for samfunnet. Det ville være merkelig om vi mennesker hadde nøyaktig samme syn på hva som er viktig for oss. Men det er det som vi nå skal tvinges til. Vi skal alle mene det samme. De som står steilt imot ensrettingen skal isoleres, utestenges og fratas enhver platform hvor de kan komme til syne.

Venstresiden påberoper seg å være de eneste med varme bankende hjerter for sine medmennesker. Alle andre er onde. Dette forenkler politikken og eget menneskesyn. Samtidig som de kan fremstå som de gode som vil redde de sårbare i verden, kan de samtidig utvise ekstremt hat mot de som de ikke liker eller aldri har møtt.

I går publiserte Ole Asbjørn Ness en anmeldelse av boken Stalins svøpe for Nettavisen. Vi har ventet på en anmeldelse og i ren begeistring la jeg inn en lenke under Nettavisens innlegg på Facebook om at boken kunne kjøpes hos Ark, Norli eller direkte fra Document Forlag.

Jeg antar at mannen som responderte på min kommentar hadde sett på min Facbook-profil og oppdaget at jeg jobber i Document. Hans vurdering av meg som menneske ble gjort på dette grunnlaget. Med en lenke til meg (slik at jeg personlig skulle få beskjed), skrev han:

Hanne Tolg måtte du råtn… sakte innst inni helv… Dette var de fineste ordene æ klarte å finne frem. Ha mæ unnskyldt om du føle dæ støtt, æ kjæm fra Nord.

Dette var altså «de fineste ordene» han klarte å finne frem. Og det mener han at jeg skal unnskylde fordi han «kjæm fra Nord». Feigt.

Jeg blir jo litt nysgjerrig på en fremmed som automatisk legger meg for hat fordi han oppdaget ordet «Document» i min tekst. Hvor langt unna meg står en slik hatefull fyr? Har vi overhode noe til felles? Jeg kikker litt på Facebook-profilen hans og ser en høyst normalt utseende mann at vi har nokså lik smak i musikk og at han er opptatt av å redde barn i fattige land. Hvem er ikke det? tenker jeg. Han står til venstre politisk. Ok, jeg kommer fra en Arbeiderparti-familie og stemte SV i mine yngre år, men vokste det av meg i 30-årene etter å ha sett litt mer av verden. Men noen blir jo stående på stedet hvil. Hvilket er dobbeltmoralsk, hvis man innerst inne vet at sosialisme ikke fungerer i møtet med mangfoldet. «Lever blått og stemmer rødt»

Mitt arbeid som daglig leder i Document er provoserende for mange som kaller seg tolerante og noen greier da heller ikke å legge skjul på det. Denne godhetsposeringen er bare en avansert form for selvskryt og selvhevdelse. De burde lese Ibsen igjen, selv om de neppe gjenkjenner egne karaktersvakheter.

Jeg har stor respekt for de som uselvisk faktisk gjør noe aktivt godt for andre mennesker. Jeg har litt mindre til overs for de som bare «mener noe riktig» – det er ikke ekte altruisme. Gode intensjoner skaper da heller ikke nødvendigvis gode mennesker eller et godt resultat.

Hva som betraktes som et godt resultat er et politisk spørsmål. Og et godt resultat for hvem? De fleste empatiske mennesker blir satt ut av tall-hypoteser. De vil for eksempel gjerne ta imot flyktninger til Norge – men hvor mange? Når er det nok? Ved 10.000? Ved 100.000? Ved 1 million? Hva om vi tok imot 5 millioner fattige nigerianere? Hvordan ville dette påvirke vårt samfunn i Norge? Venstresiden avfeier slike problemstillinger. For det kommer jo ikke 5 millioner fattige fra Nigeria, sier de. Men før eller siden er denne problemstillingen reell – demografiutviklingen forteller oss det.

I 1990 var det under 100 millioner i Nigeria, nå er det over 200 og innen 2050 vil det bo over 400 millioner mennesker der. Hvorfor er dette et problem for oss i Norge? tenker du kanskje. Fordi de allerede reiser til Europa, er svaret. Båtene med migranter tar ikke slutt. Dette vil bare fortsette. Vi har forskjellige tålegrenser (hvorfor kan vi ikke bruke begrepet bærekraft her?) for antall migranter i Europa. Hvor ligger skjæringspunktet mellom opprettholdelse av vårt samfunn slik vi kjenner det og mottak av fattige migranter?

Det er dette vi ikke er enige om. Hvorfor vi i denne debatten skal inndeles i «gode» og «onde» mennesker er en avsporing fra den kontinuerlige strømmen av innvandrere som gradvis endrer vårt samfunn. Merkelapper som «innvandringsfiendtlig» og «fremmedfiendtlig» deles ut for å stanse munnen på oss som mener at skjæringspunktet allerede er nådd. Vi som leser historie og som ikke vil bli et nytt Libanon.

Kan hende føler vi fra Oslo oss nærmere denne utviklingen enn de nordpå. I Oslo sa de på vestkanten at vi fra østkanten var rasister da vi ikke lenger følte oss hjemme i Groruddalen. Nå tar innvandrergjengene t-banen til Montebello og raner der. Det må være fordi de ble så dårlig behandlet i Groruddalen. Alle mennesker har krav på Canada Goose-jakker til 8000 kroner, ikke sant?

Folk er sjelden kun gode eller kun onde. Det var de samme russiske soldatene som reddet døende jøder i Auschwitz som senere massevoldtok tyske kvinner i milliontall. Gode mennesker kan gjøre onde ting og onde mennesker kan gjøre gode ting. Det er som regel situasjonsbetinget – ofte gjøres gode handlinger i ren menneskelig refleks mens onde handlinger må kreve litt mer planlegging, tenker jeg.

Derfor blir jeg litt overrasket over «ond refleks» i kommentarfeltet. Jeg blir ikke støtt – det jo ikke jeg som viser tegn til den forråtnelsen som han ønsker for meg.

Jeg lot kommentaren stå slik at Morten With kan få vist frem hatet som han nærer meg uten noensinne å ha møtt meg.

Jeg synes mest synd på ham. Det er noe trist over å være stolt av et så ukontrollert hat. Eller kan hende han er en av de som ser at kart og terreng ikke lenger stemmer og projiserer frustert hat mot oss som påpeker det.

Hva vet vel jeg, jeg kjenner jo ikke fyren som ønsker at jeg sakte skal «råtne innst…inni helv…»

Hvis dere lesere ønsker at vi i Document skal bygge denne nettavisen større, så må dere hjelpe oss. Vi har mange som vil stanse oss.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!