Lisa Nåbo, leder i Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund (SSU) har i en debattartikkel åpnet for samarbeid med Sverigedemokraterna. Stillbilde: SSU / YouTube.

Vil Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) innlede et politisk samarbeid foran riksdagsvalget i 2022? De politiske forslagene som S nå kommer med, viser at ingenting er umulig.

Socialdemokraterna sies å ha to mål: å gripe makten og beholde den. I den kampen er partiets representanter forberedt på å gjøre hva som helst. Skulle det være nødvendig, er det ikke noe problem å gå imot de politiske idealene som er blitt holdt for å være hellige i flere tiår. Ja, det virker til og med mulig for Socialdemokraterna å legge seg med sine (så langt) verste fiender for å beholde makten etter valget i 2022.

Jeg har vanskelig for å avgjøre om showet er mest humoristisk eller tragisk å se på. Alt er så åpenbart: Selv om Socialdemokraterna fortsatt er det største partiet med en snau margin, har S den laveste oppslutningen noensinne. Velgerne har forlatt S, og mange har valgt å gå til Sverigedemokraterna, som pendler mellom å være det nest største og det tredje største partiet. Dette til tross for massive kampanjer fra «sossarna», der de i løpet av det siste tiåret har svartmalt og fordømt alt og alle som kan kobles til SD.

Det har vært snakk om nazisme og brune røtter, og sverigedemokrater har blitt utvist fra fagforeninger og sparket fra jobben. Men ingenting har stoppet SDs fremgangang – og at S føler seg alvorlig truet, blir tydeliggjort av hendelsene de siste ukene.

22. august, tretten måneder før neste valg, kunngjorde statsminister Stefan Löfven at han vil trekke seg fra stillingen som partileder. Onsdag ble dagens finansminister, Magdalena Andersson, foreslått som ny partileder. To dager senere, fredag, ble bomben kastet.

SSU-toppene foreslår SD -samarbeid

Det var i en debattartikkel i Expressen at ungdomsforbundet SSUs forbundspresident Lisa Nåbo og forbundsstyremedlem Pavlos Cavalier Bizas foreslo et samarbeid mellom S og SD. Nåbo og Cavalier Bizas skrev:

”Sverigedemokraterna presenterade nyligen förslag om att höja pensionsavgifterna för att kunna höja pensionerna. Att pensionerna är alldeles för låga har SD rätt om. Det måste vi som socialdemokrater erkänna. Socialdemokraterna har sagt sig vilja höja pensionsavgifterna för att höja pensionerna för arbetare som slitit ett helt yrkesliv. Men har inte gjort det på grund av att högerpartierna C, L, KD och M bromsar detta i pensionsgruppen. Utöver Socialdemokraterna och Sverigedemokraterna vill Vänsterpartiet höja pensionerna. Det räcker för en majoritet.”

Teksten viser alle tegn til å være en klassisk prøveballong, der moderpartiet lar folk i ungdomsorganisasjonen fremføre et synspunkt som partiet innser er kontroversielt, slik at man kan observere reaksjonene til medlemmer og omverdenen. Hvis forslaget mottas positivt, kan Socialdemokraterna velge å gå videre og henvende seg til SD. Hvis det derimot kommer sterke protester, kan partiet ofre SSU-erne. Partitoppene er med andre ord trygge uansett utfall.

«If you can’t beat them – join them»

Så hvordan skal SSUs forslag tolkes? Jeg mener at det bærer alle tegn på at S er klar til å bite i det sure eplet. Partiet ønsker å forbli ved makten for enhver pris, men den nåværende regjeringspartneren Miljöpartiet (MP) har blitt en byrde, samtidig som Centerpartiet (C) under Annie Lööf ikke er til å stole på. Socialdemokraterna gjør derfor nå det som må gjøres. For som ordtaket sier: If you can’t beat them – join them.

Socialdemokraterna har selvfølgelig (og lenge) innsett at Sverigedemokraterna ikke kan stoppes, uansett hvordan de blir angrepet. Men S har ingen planer om å forlate stedet ved kjøttgrytene, og spørsmålet om hvordan man tiltrekker SD til et samarbeid med S, i stedet for med Moderaterna (M) og Kristdemokraterna (KD), har derfor blitt aktuelt.

«Fascisme» fra SD ble «ansvarlig politikk» fra S

For enkeltpersoner og partier med en eller annen form for moralsk integritet ville en slik fullstendig reversering være vanskelig å gjennomføre. Men hvis det er noe som kjennetegner Socialdemokraterna, er det en nesten total ideologisk og moralsk plastisitet.

I løpet av høsten har derfor svenskene kunnet se hvordan S-merkede ministre har snudd strøkene som på kommando. Statsminister Löfven, justis- og migrasjonsminister Morgan Johansson, innenriksminister Mikael Damberg … ja, listen over sosialdemokrater som plutselig ser ut til å ha tegnet medlemskap i Sverigedemokraterna, kan bli lang. De har gjort ideologiske 180-graderssvinger i – fremfor alt – migrasjon, integrering og sikkerhetspolitikk, og alle som hører Morgan Johansson presentere dagens sosialdemokratiske migrasjonspolitikk, kan tro at statsråden har funnet et gammelt manus av Kent Ekeroth i en eske på Rosenbad.

Men de politiske forslagene som i fjor angivelig var et resultat av antihuman fascisme da de ble presentert av SD, markedsføres i dag som ansvarlig politikk når de blir presentert av S.

Samarbeid mulig etter Löfvens avgang

Det siste og nødvendige skrittet for åpenlyst å foreslå et samarbeid med SD, kunne imidlertid ikke tas så lenge Stefan Löfven hadde makten. Men nå forlater han stillingen som partileder og statsminister, og med Magdalena Andersson i spissen kan Socialdemokraterna innlede en ny æra – og orientere seg mot SD.

Samarbeid mellom partene er – egentlig – ikke veldig rart hvis man bare ser bort fra den sosialdemokratiske motviljen til motstanderne. Sverigedemokraterna er ideologisk og politisk veldig nær de gamle «folkhems-sossarna», og skulle et samarbeid mellom S og SD være aktuelt, kunne partiene godt forenes i en felles tankegang fra tiden før Palme.

Sannsynligvis sitter en rekke ledende sosialdemokrater og holder pusten nå. Selv om partiets egne medlemmer kan svelge stoltheten og strekke ut en hånd mot SD, gjenstår det å se om SD vil ta denne utstrakte hånden. Men Sverigedemokraterna har kjempet for politisk innflytelse svært lenge, og forleden erklærte Moderaternas partileder Ulf Kristersson at han ikke kunne tenke seg å styre sammen med SD, så alt er sannsynligvis mulig …

Med ett år igjen til neste valg faller derfor oddsen for at Sverige vil se en ny allianse oppstå i svensk politikk. Bør S + SD vise seg å være = sant?

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp «Klanen» her!