– Hvis Alf R. Jacobsen har rett, var mye av Arbeiderpartiets utenrikspolitikk i flere tiår påvirket av KGB, skriver forfatter og skribent Ole Asbjørn Ness.

Alf R. Jacobsens siste bok Stalins svøpe har forløpig fått beskjedent med omtale i hovedstrømsmediene, men i dag omtaler Nettavisen-spaltist Ness den: Arbeiderpartiet og KGB.

Ness er svært fornøyd med boken, kanskje ikke så rart med tanke på forfatterens meritter:

Jacobsen er Norges kanskje mest meritterte gravejournalist. Han avslørte Jahre, og han er den beste redaktøren NRKs Brennpunkt noensinne har hatt.

Norsk stormannsgalskap i Moskva

Norges ambassadør til Moskva under 2. verdenskrig Rolf Andvord «fremstår som en stormannsgal, homoseksuell hedonist som med største velbehag vandrer inn i KGBs honningfelle.» skriver Ness.

Homofile UD-ansatte i Moskva var ikke alene om å nyte KGBs seksuelle tjenester i bytte mot påvirkning, ifølge Jacobsen. Hans mest pikante tilfelle er Einar Gerhardsens kone Werna. Hun hoppet angivelig til sengs med en spesialbestilt KGB-hingst under forbrødringsbesøk i Sovjetunionen. Hvorpå hingsten skal ha blitt sendt til Oslo for å fortsette kurtisen, og ikke minst påvirkningen av landsfaderen gjennom hans kone.

«Egentlig er ikke dette så viktig for meg i dag, jeg ville uansett vært like glad i min mor.» sa nylig avdøde Rune Gerhardsen til NRK om forholdet. Ness kommenterer lakonisk:

Det er hyggelig at Rune Gerhardsen unnet sin mor elskov bekostet av KGB, men la oss håpe det vekker litt mer interesse hos historikere.

Livsfarlige norske diplomater

Alf R. Jacobsen påpeker at KGB var snublende nær å endre norsk utenrikspolitikk ikke mindre enn tre ganger, skriver Ness.

Jacobsens bok dokumenterer at KGB i årtier har forsøkt å påvirke norsk utenrikspolitikk, og at de langt på vei har lykkes. Minst en statsministerkone, en statsråd, og en utenriksråd samarbeidet med KGB, og senere NRK-sjef, Einar Førde, lakk trolig til KGB fra møter i fengselet med Treholt, ifølge Jacobsen.

Dette har mer enn kun historisk interesse, boken viser «hvor livsfarlig norske diplomater, som ikke bare skal verne norske interesser, men bli internasjonale statsmenn, kan bli», understreker Ness.

Terje Røed Larsen eller Kjell Magne Bondeviks private fredsinitiativ fremstår som nære slektninger av Rolf Andvord og Arne Treholts overdrevne selvbilder. I UD og Arbeiderpartiet har det åpenbart i årtier vært kultur for å bli smurt av KGB.

Røed Larsens penger fra en pedofil mann på jakt etter innflytelse, og Bondeviks iver etter saudiarabiske milde gaver, inngår dermed i en slags tradisjon.

Vi var heldig med KGB, vil det gå like bra med Saudi-Arabia eller Kina?

Boken viser hvor naive nordmenn er i møte med diktatoriske regimer og deres håndlangere, skriver Ness.

En slik naivitet i møte med ondskap kan koste dyrt personlig. Det viser skjebnen til Treholt, men verre: Den kan i ytterste konsekvens koste oss som land friheten.

Det er én grunn til at quisling er et skjellsord.

– Stappfullt rundt Treholt

Ole Asbjørn Ness har noen mindre innvendinger, men er klar på at ingen av dem rokker ved bokens hovedteser; «Det Jacobsen skriver om både Andvord, Gerhardsen, Bøe og Førde fremstår som velbegrunnet.»

Han konkluderer:

«Stalins svøpe» er en knallgod bok. Den er underholdende, og velskrevet.

Ness mener Alf R. Jacobsen har svart på spørsmålet om Treholt var alene:

Nei, det var stappfullt rundt ham.

Vi skylder å gjøre leserne oppmerksom på at Alf R. Jacobsens bok «Stalins svøpe» er utgitt på Document forlag.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!