Motvind Norge skriver i en pressemelding at naturinngrepene ved vindkraftanlegget i Roan er tre ganger så omfattende som konsesjonssøknaden oppga. Avviket er altså betydelig. Dette viser en studie presentert i Dagens Næringsliv.

Knut Botten, vitenskapelig assistent, og Ivar Svare Holand, førsteamanuensis, begge ved Nord universitet, har studert satellittbilder som påpeker avvikene. De skriver blant annet at naturinngrepene er tre ganger så store som angitt i utbyggingssøknaden. Særlig veiutbyggingen krever langt mer areal enn søknaden tilsier.

En analyse av satellittbilder for Roan vindkraftverk, gjennomført som del av et masterarbeid i geografi på Nord universitet, viste at den reelle bredden på veiene, med fyllinger og skjæringer, var langt bredere enn det var søkt om konsesjon for.

Gjennomsnittsbredden var ikke ti meter, men 42 meter.

Permanente endringer av arealbruk omfattet 2272 dekar i stedet for 851. Naturinngrepet tilsvarer 318 fotballbaner i stedet for 110, som det var søkt om.

Denne studien gjelder kun for ett vindkraftanlegg. Lignende undersøkelser kunne være på sin plass for alle vindkraftverk. Norge pøser tross alt på med vindkraftutbygging.

Les også: Vindkraft uten hemninger: Norge bygget mest vindkraft i Europa i 2020

Motvind Norge er en interesseorganisasjon som har som mål «å drive fram bærekraftig energiforvaltning og stanse vindkraft». De påpeker det problematiske ved at den omstridte utbyggingen av vindkraft er basert på feil premisser i konsesjonssøknadene.

Dette har folk i de berørte områdene sagt lenge. Dette har bransjen, NVE og regjeringen benektet lenge. Er det rart at folk er opprørte?

Masterstudien fra Nord Universitet bekrefter Motvind Norges beregninger der vi hevder at de fysiske inngrepene ved vindkraftutbygging i Norge gjennomsnittlig utgjør 2,4 km2 ved en årlig produksjon på 1 TWh.

Dette er vesentlig mer enn 0,75 km2/TWh som regjeringa opplyser på sine nettsider.

I en artikkel i Energi & Natur hevdes det at vindkraft på land i løpet av få år har forbrukt like mye areal som hundre år med hyttebygging.

Samtidig planlegges det i det skjulte en voldsom videre ekspansjon med ytterligere etablering av hundrevis av kilometer med anleggsveier, trafostasjoner og enorme turbiner i våre gjenværende natur- og friluftsområder.

NVE hevder overfor Adresseavisen at de «har gjennomført tilsyn med Roan vindkraftverk i anleggsfasen, og her har terrenginngrep og istandsetting hatt stort fokus. Det har ikke blitt avdekket noen avvik, vindkraftverket er bygget innenfor området som det er gitt konsesjon til, og i tråd med godkjente planer».

Ifølge Motvind Norge er det dog misvisende å kun benytte «direkte berørt areal og planareal», slik NVE og regjeringen fortsatt gjør. På regjeringens nettsider kan man lese:

Ifølge Miljødirektoratet vil planområder for vindkraft om noen år være oppe i 4-500 km2. Bare en liten del av planområdene (3-5 prosent) er direkte berørt av fysiske inngrep, i motsetning til byområder eller industriutbygging.

Regjeringen hevder at vindkraft og vannkraft skal gi oss «store fortrinn sammenliknet med andre land, som må avvikle kullkraft og gasskraft».

Premisset om at andre land «må avvikle kullkraft og gasskraft» er selvsagt basert på det såkalte grønne skiftet. Men det største problemet er kanskje at land som Tyskland i ren panikk er i ferd med å avvikle den klimanøytrale kjernekraften.

Et stort fortrinn for oss, skriver regjeringen. Det spørs vel om vanlige folk er enige i dette når strømprisen er rekordhøy og alt overskuddet forsvinner i lommene til utenlandske operatører eller i det sorte hullet som kalles det offentlige.

Samtidig underdrives naturinngrepene og de langsiktige konsekvensene av vindkraftutbyggingen. Snart er det havområdene som skal pepres med vindkraftanlegg. Spørsmålet er derfor om vi kan stole på de utredningene som er gjort, i forhold til de naturmessige konsekvensene dette vil medføre.

I Storbritannia har de nettopp hatt både bensinkrise og strømkrise. Årsaken er at prisene på gass og kull går i taket og vindturbinene i Nordsjøen ikke produserer strøm, siden vinden er uteblitt.

I Norge er vannmagasinene nesten uten vann, og vinteren nærmer seg. Uten mengder med regn i høst kan vi få sjokkpriser til vinteren.

Selv da ønsker nok Tyskland å importere norsk kraft, som skal være så lønnsomt for oss. Dette til tross for at et helt år med eksport av kraft tilsvarer tre dagers eksport av gass.

Det blir spennende å se hvordan den nye regjeringen håndterer denne saken, som kan vise seg å bli dominerende for den politiske debatten i løpet av noen få måneder.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!