I et debattinnlegg i Dagsavisen stiller statsviter Siri Sjøgren Selmer et spørsmål som sikkert mange av våre lesere gjerne vil ha svar på. Spørsmålet er enkelt: Hvis politikere, Stortingets vaktbikkje og politiet ikke kan følge reglene, hvem skal gjøre det da?

Hun tar for seg noen eksempler og starter med statsminister Erna Solberg. Hun ville feire en bursdag, men brøt smittevernreglene som hennes regjering hadde innført. Selmer var ikke den eneste som ble oppgitt over dette.

Går det an å lage regler og etterpå si at en ikke skjønner dem selv?

Så nevner Selmer politiet, som ransaket og beslagla rusmisbrukeres eiendeler og utsatte dem for krenkelser, uten hjemmel i loven. Det dreide seg heller ikke om et engangstilfelle, men om vanlig praksis.

Hva er det for noe egentlig, et politi som ikke følger loven?

Så var det Siv Jensen som tråkket i salaten da hun brøt smittevernreglene 17. mai. Jensen la seg flat, men:

Er ikke det en anelse for lite?

Det toppet seg med Ropstad-saken.

Han har ikke fulgt reglene for skatt på pendlerbolig. Ikke nok med det, men han innrømmer også å ha unnlatt å følge dem. Ja, det betyr faktisk at han har gjort det med vitende vilje. Han beklager sterkt og er lei seg: ja, har sågar trukket seg fra vervene sine.

Men asså, snyte på skatten, nei vent, for han snøyt ikke bare på skatten, han har faktisk unndratt seg å betale skatt, altså la meg si dette så direkte som mulig, han har stjålet fra skattekassa, han har sneket seg til penger fra fellesskapet, og vent litt, LØYET om det også!

Ropstad brøt både loven og de ti bud. Og Ropstad er ikke alene: Flere stortingspolitikere har opptrådt på lignende måter. At Ropstad fikk ekstra stor oppmerksomhet, skyldes nok at han var både partileder og statsråd.

Så kom nyheten om at Jan Tore Sanner holdt tilbake dokumenter fra mediene, trolig et brudd på offentlighetsloven. Bakgrunnen var trolig et ønske om ikke å forstyrre valgkampinnspurten.

Det burde jo være motsatt Sanner – det er faktisk av hensyn til valgkampinnspurten du skal offentliggjøre slike dokumenter. Det er av hensyn til velgernes krav på åpenhet og på å få alle fakta på bordet, før de stemmer, du skal sende fra deg dokumentene. Vi lever i et demokrati Sanner, eller har det gått totalt i glemmeboken din?

Så ble det kjent at Stortingets presidentskap har forhindret Riksrevisjonens arbeid.

Den måtte jeg lese flere ganger. Bikkja som er satt til å passe på at Stortinget ikke snyter på skatten, har ikke fått utføre kontroller siste år. Det er som om jeg skulle nekte skatteetaten innsyn i mine inntekter.

Det skjønner vi jo alle sammen. Det hadde ikke gått.

Samlet symboliserer disse sakene en dyp ukultur hos våre myndigheter, mener Selmer. Det er ikke vanskelig å si seg enig med statsviteren.

Politikere er også bare mennesker, og feil kan tilgis så lenge unnskyldningen er ektefølt. Men når man bevisst bryter lover og regler som man selv har innført for hele befolkningen, ender det med et stort tap av tillit.

Selvsagt bør politikere i det minste møtes med krav om å følge sine egne regler. Og brudd mot reglene burde straffes minst like hardt når de er utført av en folkevalgt som hvis de er utført av vanlige borgere.

Vi har i Norge lenge trodd at vi er annerledeslandet, hvor korrupsjonen ikke har fått fotfeste på samme måte som i Italia eller USA. Det idylliske bildet slår nå sprekker.

Selvsagt er noen av lovene som har blitt brutt kanskje dumme og urettferdige. Men da bør politikerne endre disse lovene, i stedet for å bryte dem.

Å ha lover som ikke respekteres og som det er vanskelig å forstå, skader tilliten til rettsvesenet. Selve samfunnskontrakten settes i fare.

Selmer, som i rollen som mor til syv barn sikkert er vant til å måtte gå foran med et godt eksempel for å bevare husfreden, avslutter med et velkjent sitat fra Flåklypa Grand Prix.

Skulle noe rokke ved denne enigheten? Det er farlig, det.

Dagsavisen: Ukultur blant folkevalgte

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!