Såkalt transinkluderende språk dehumaniserer kvinner. Et nytt eksempel på dette er det tradisjonsrike medisinske tidsskriftet Lancet, som i en fersk artikkel har erstattet begrepet kvinne med «bodies with vaginas».

Dette skapte reaksjoner i sosiale medier, både fra folk med og uten en vagina.

Jo Bartosch er skribent og en forkjemper for kvinners rettigheter. Hun reagerer på denne formen for nytale i en artikkel i Spiked.

Hun mener vi lever i en tid hvor identitet trumfer biologi, og begrepet «kvinne» behandles som noe krenkende. Og Lancet er langt i fra alene om en slik tenkemåte.

Indeed, the Lancet’s ‘bodies with vaginas’ frontpage was quoting a review of an exhibition at the uber-woke Vagina Museum in London. The Vagina Museum describes its mission as to ‘erase the stigma around the body and gynaecological anatomy’ and to ‘challenge heteronormative and cisnormative behaviour’.

It is run by young women who genuinely seem to believe that ‘transmen are men’ and that, as such, some men menstruate.

Det er trendy å bryte lenken mellom biologisk virkelighet og selvvalgt identitet.

The British Academy is currently advertising an event to discuss smashing the shame around menstruation. At the same time, it is upholding the new taboo about gender’s relationship to biology – and so, predictably, the forbidden words ‘woman’, ‘female’ and ‘girl’ do not appear in the promotional text.

Tidligere i år fikk jordmødre i Brighton beskjed om å droppe begrepet «mother», og erstatte det med «birthing parent». De skulle dessuten erstatte «breastfeeding» med «chestfeeding».

I Norge skapte forslaget om å erstatte mor med «fødeforelder» debatt tidligere i år.

Les også: Gratulerer med morsdagen! La de ansiktsløse beholde tulleordene for seg selv

For et overveldende flertall er dette rent sludder. Transer utgjør kanskje en halv prosent av befolkningen, og det er absolutt ikke slik at alle trenser vil maltraktere språket på grunn av sitt eget livsvalg. Det er en liten klikk aktivister som presser på for slike meningsløse tilpasninger til en hylende mikrominoritet.

Og institusjonene er verdens enkleste offer for en slik identitetspolitisk utpressing.

It seems those who hold the keys to our institutions are determined that prostate-owners and vagina-holders everywhere should submit to this new language. These gatekeepers don’t seem remotely concerned about the consequences of the ‘trans-inclusive’ language they are pushing.

Derfor ender vi opp  med kjønnsløse garderober, menn i kvinneidrett, voldtektsmenn i kvinnefengsler og annet tøys som de færreste borgere støtter.

Derfor får Rosie Duffield klar beskjed av sin partileder at det er galt å si at kun kvinner har en livmorhals. Biologiske sannheter kan ikke lenger sies i det offentlige.

Les også: Labour-leder Keith Starmer: – Det er feil å si at kun kvinner har en livmorhals

Noen tar opp kampen mot galskapen, som Kellie-Jay Keen (også kjent som Rosie Parker). I 2018 ble hun kalt transfob etter å ha hengt opp plakater i Liverpool, i nærheten av landsmøtet til Labour-partiet, med tekst tatt rett fra ordboka:

‘Woman, wʊmən, noun, adult human female’.

Plakaten ble fjernet etter at en LHBT-aktivist anklaget Keen for å være medlem av en hatgruppe.

Uka etter stemte byrådet i Liverpool enstemmig ja til et forslag om å erklære at transmenn er menn.

Men T-skjorter og plakater med samme tekst ble populære i mange land. Kvinner med T-skjorter iført samme utsnitt fra ordboka har blitt kastet ut av politiske partier. Noen har blitt nektet adgang til serveringssteder.

Hun fikk også oppmerksomhet da hun satt opp en plakat med en kjærlighetserklæring til forfatteren JK Rawling, som også ble et mål for transaktivistene.

Keen mener historien viser hvordan språket kan brukes som et verktøy for undertrykkelse.

‘One only has to take a cursory glance at the history books or a dystopian novel to see that a fundamental tool of the destruction of rights is language. I’m not surprised to see gutless, dishonest politicians engage in mental gymnastics to avoid saying what they really know: that only adult human females are women.’

På denne måten tvinges vi til å akseptere åpenbare løgner og fornekte åpenbare sannheter. Det er noe fin de siècle-aktig over dette sinnssyke spillet.

Bartosch spekulerer i at slike idéer, som at hvem som helst kan velge om de vil være kvinne eller mann, uten hensyn til biologiske realiteter, kanskje er et symbol på forbrukssamfunnet? Er det kapitalismens endestasjon vi er vitne til?

After all, wombs can now be rented from surrogates and the self has become a lucrative new product, to be made and remade according to customer wishes.

Den rotete virkeligheten det er å være et mennesket vaskes vekk, alt handler om våre individuelle ønsker og preferanser.

Å redusere en kvinne til kun «en kropp med vagina» er ikke bare et angrep på kvinnerollen. Det er et resultat av en verden hvor vår identitet er redusert til en hyllevare.

Spiked: Women are not just ‘bodies with vaginas’

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!