Et av stridstemaene den nye regjeringen forhandler om, er hvor mye du skal betale for bensin og diesel i fremtiden. Årsaken er forslaget om en massiv økning i CO₂-avgiften for å gjøre «fornybart» mer konkurransedyktig, få mer penger inn i statskassa og kanskje til og med få ned utslippene av plantenæringen CO2, så Norge når de hellige klimamålene. Alt annet er nemlig uvesentlig.
Ikke overraskende vil Ap og SV øke CO₂-avgiften, mens Senterpartiet stritter imot. Kravet er absurd, siden en rapport fra forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2020 påviste at norske bilister med bensin- eller dieselbil allerede er grovt overbeskattet og betaler i gjennomsnitt rundt 12.000 kroner pr. tonn CO2 de slipper ut. Kanskje ender regjeringsforhandlingene med et kompromiss hvor distriktene skjermes. Her kommer merkelig nok Norges Automobil-Forbund på banen med et innspill hvor de foreslår at 209 av 356 kommuner bør slippe dyrere drivstoff, noe som omfatter 731.070 innbyggere.
NAF berger avgiftene!
NAF har brukt Statistisk Sentralbyrås sentralitetsindeks som grunn, og NAFs myndighetskontakt Thor Egil Braadland mener organisasjonen har levert et forslag partiene kan enes om. Han sier til VG:
– Personbilen er det området hvor det grønne skiftet er kommet lengst. Det gir ingen mening at man samtidig skal straffe de som bor i distriktene og ikke har råd til å bytte til elbil, med høyere avgifter på bensin og diesel.
De fleste fornuftige mennesker vil påpeke at det ikke er NAF sin jobb å hjelpe bilfiendtlige politikere til å bli enige. Dessuten vil de mene at bensin og diesel allerede er altfor dyrt, nettopp på grunn av avgifter. Fornuftige folk vil også påpeke at mange mennesker i tettsteder og byer i Norge er nøyaktig like avhengige av bilen som folk i grisgrendte strøk. Bil er nemlig ikke et luksusgode i Norge – det er en nødvendighet, og samfunnskritisk viktig.
Og forhåpentligvis vil alle NAF-medlemmer påpeke at en interesseorganisasjon for bilister som ikke er opptatt av å ivareta alle bilisters interesse, egentlig har diskvalifisert seg selv. Enhver bilorganisasjon bør si kontant nei til disse ekstreme avgiftsøkningene, som uansett ikke vil gjøre noen som helst forskjell, og i tillegg vil øke transportkostnadene over hele Norge. Det er ingen tjent med.
Fullt fokus på klimapolitikk, i stedet for NAF-medlemmenes beste
Braadland fra NAF er imidlertid mer opptatt av det grønne skiftet gjennom MDG-politikk, og viser til at ni av ti nye biler som selges nå, er elbiler – og dét er jo ikke så rart: Ikke bare kan folk snyte staten for avgifter med statens velsignelse, men bilfabrikkene er desperate etter å dumpe flest mulig batteribiler i det eneste landet hvor folk kjøper dem frivillig. Derfor ser du ikke annet enn elbilreklamer på norsk tv, som eneste land i verden. Braadland sier til VG:
– Personbilen er det området hvor det grønne skiftet er kommet lengst. Det gir ingen mening at man samtidig skal straffe de som bor i distriktene og ikke har råd til å bytte til elbil, med høyere avgifter på bensin og diesel.
NAF gir altså fullstendig blaffen i hvordan medlemmer med bruktbil, bensinbil og dieselbil har det fremover. Slik de ser det, kjører vi alle batteribil snart uansett. Men er dét sant?
I flere tiår har NAF hatt en glidning mot reisebyrå og miljøorganisasjon i stedet for bilorganisasjon. Nå ser vi altså at organisasjonen har blitt en forlenget arm for myndighetenes klimapolitikk som rett og slett ønsker å straffe alle som kjører vanlige biler – og de er tross alt i voldsomt flertall fortsatt, og vil være det i lang tid fremover – ikke minst fordi batteribilene kan møte muren:
Hvor lenge varer elbil-boomen i Norge?
Elbil-suksessen i Norge er egentlig ute av kontroll: Nordmenn likte så godt å snyte staten for avgifter at salget eksploderte, og myndighetene klarte aldri å snikinnføre avgifter på batteribilene, slik de planla. Og nå er det så mange elbileiere at å innføre avgifter blir stadig vanskeligere, selv om avgiftstapet blir stadig større.
Avgiftsfrie biler er for så vidt en god ting og sannelig på tide i bilavhengige Norge, men det rimer ekstremt dårlig med politikken til Ap og SV, som ellers er veldig opptatt av at alle skal bidra til fellesskapet, særlig rikfolk som kjøper elektrisk Porsche og ler hele veien til neste fotoboks.
Det er bare «klimaforskere» som kan se inn i fremtiden med krystallkulesikkerhet. Men resultatet av denne sprø politikken kan bli at «norsk-ekstreme» bilavgifter blir innført på elbiler i samme øyeblikk som salg av bensin- og dieselbiler blir forbudt i Norge i 2025 – for da har jo ikke folk lenger noe valg. Endelig kan staten hente inn det tapte! Men siden batteribilene er vesentlig dyrere å produsere enn vanlige biler (og den prisen vil stige etter hvert som etterspørsel på el-råvarer stiger), vil de billigste batteribilene da koste fra en halv million og oppover i Norge. Ouch …
Hvis det skjer, vil batteribilsalget bråstoppe, for SÅ gøy er det ikke å kjøre rundt med biler som i praksis har 15-literstank som må fylles kontinuerlig og som krymper etter hvert som bilen blir eldre, og forbruket varierer sterkt med vær, føre, last, topografi, passasjerer, vind, temperatur og hurramegrundt. Men hvem vet? Du har antagelig aldri møtt en misfornøyd batteribil-eier. De er mer innbitt-aggressivt fornøyde enn Citroën-eiere på 1980-tallet, og det sier f… ikke lite.
«Cubafisering» av norsk bilpark?
Oslo-politikere tar rett og slett ikke inn over seg at dagens batteribiler er ganske ubrukelige i det iskalde, grisgrendte Nord-Norge. Mange vil ha bruk for bensin- og dieselbiler uansett, og derfor er «elektrifiseringen» en trussel mot hele regionen. Samtidig vil det bli tydelig at livslengden på batteribiler er vesentlig kortere enn 19 år som med dagens «fossilbiler», noe som i praksis betyr at elbil-boomen er bare nok en shoppingfest, som i tillegg vil skape mangel på bruktbiler. Det kan igjen «Cubafisere» norsk bilpark på sikt. Planøkonomi feiler nemlig alltid, og «grønn omstilling» ER basert på planøkonomi.
Dermed kan politikerne skape en situasjon hvor lavtlønnede ikke lenger har råd til bil, eller bare veteranbiler, noe som igjen betyr at rikfolk og politikere i sorte limousiner endelig kan suse rundt køfritt, mens resten sykler … på oljefrie grusveier. Som Kina anno 1960.
NAF ser ikke ut til å ha vurdert noen av disse problemstillingene eller farene. For denne organisasjonen er det tross alt viktigst å spille på lag med makta i Oslo.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!