«Håper Hitler sine barnebarn blir ferdig med jobben han starta på, din skitne hore», lød en del av meldingen som dukket opp i innboksen en dag i juni. Det er verken «hatefullt» eller «hensynsløst», ifølge politiet, som forsøkte å snakke meg ut av anmeldelse.

I begynnelsen av juni mottok jeg en privat melding fra en fremmed mann med innvandrerbakgrunn på Facebook. Der stod det følgende:

Hvordan kan du med stolthet ha Israel flagget (sic) på fb profilbildet. Er du ikke flau? Israel dreper barn og damer som ikke har gjort en skitt. Di (sic) har brutt over 64 internasjonale regler. Håper hittler (sic) sine barnebarn blir ferdig med jobben han starta på. Din skittene (sic) hore. FUCK ISRAEL, FREE PALESTINA!! La jødene lide!!! Om du er jøde brenn med dem.

Tanken som slo meg etter å ha lest det antisemittiske oppgulpet gjentatte ganger, var at politiet jo oppfordrer menigmann til å anmelde slikt hat. De har også skrytt av hvor enkelt det er blitt å anmelde hatefulle ytringer, samt hvor viktig det er å anmelde. En gyllen mulighet til å ta politiet på ordet og få belyst hvor seriøst politiet og Antirasistisk senter tar slike antisemittiske og kvinnediskriminerende meldinger.

Det tok en liten Google-runde å innhente informasjon om hvilke instanser jeg skulle henvende meg til. Først meldte jeg personen og meldingen til politiet, slik politiet anbefaler gjennom sine nettsider for hatytringer. Deretter bestilte jeg tid for å anmelde hendelsen hos mitt «lokale» politikontor, og til slutt meldte jeg hendelsen til Antirasistisk senter.

Antirasistisk senter hørte jeg aldri noe fra, enda jeg huket av for at jeg ønsket kontakt.

Politiet tok derimot kontakt før avtalt tid for anmeldelse, for en liten samtale før samtalen. Damen i andre enden lurte på om jeg var sikker på om jeg ville anmelde forholdet, det var jo tross alt registrert hos dem dersom det skulle skje noe i fremtiden. Det var dessuten sikkert en falsk profil, og de fant ikke noen person med dette navnet. De kom nok ingen vei med denne undersøkelsen. Hun spurte også hva motivet for meldingen kunne være, hvorpå jeg svarte at det mest sannsynlig var min støtte til Israel. Jeg måtte forklare at meldingen var antisemittisk, og jeg ble spurt om jeg var jøde. Som om dét vedkommer politiet.

Tross politikvinnens forsøk på å få meg til la dette fare, insisterte jeg på at saken skulle anmeldes, og hun ble nødt til å ringe meg tilbake til avtalt tidspunkt.

Er det vanlig at politiet ringer «ofre» for hatefulle ytringer og forsøker å snakke dem ut av en anmeldelse?

Kort tid etter at forholdet ble anmeldt, fikk jeg beskjed om at etterforskning var iverksatt, men det skulle ta et par måneder før henleggelsen ble levert i Altinn-innboksen. Det første jeg merket meg, var at forholdets art var endret fra hatefull ytring til hensynsløs atferd. At saken var henlagt, var ikke noe stort sjokk, men at det ikke er straffbart å heie fram folkemord, mens gamle damer blir tiltalt for å kalle noen en kakerlakk, overrasket meg.

«De underrettes om at forholdet er henlagt fordi anmeldtes forhold ikke er straffbart.»

Jeg tok meg derfor bryderiet med å søke svar hos Øst politidistrikt, hvor jeg anmeldte forholdet:

«Hei,

Tidlig i sommer anmeldte jeg et forhold hvor en fremmed person sendte meg følgende melding:

Bilde av melding 

Meldingen oppleves både truende og hatefull. Hatefull fordi vedkommende, som ikke er spesielt historisk anlagt, skriver at han håper jødene utryddes.

Dere har henlagt saken fordi dere mener dette ikke er et straffbart forhold. Jeg jobber daglig som journalist i Document.no og følger følgelig alle saker hvor mennesker dømmes for hatefulle ytringer, så jeg har følgende spørsmål:

1. Hva er forskjellen på å kalle en person hore og kakerlakk?
2. Dersom personen hadde skrevet at alle muslimer skal lide eller at folkemordet ved Srebrenica burde gjentas, hadde ikke det heller vært straffbart?
3. Er ikke antisemittisme straffbart under rasismeparagrafen? Hvis ja, hva er det med denne meldingen dere ikke oppfatter som antisemittisk?

Jeg minner igjen om kakerlakk-saken:

«Ordlyden i utsagnet som kvinnen nå er dømt for, lyder som følger: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»

Nå er kvinnen dømt til 24 dagers betinget fengsel, i tillegg til å måtte betale en bot på 10 000 kroner. Hun må også betale saksomkostninger på 2000 kroner.» (VG)

Og helt til slutt: Hva er definisjonen på en hatefull ytring, og når blir den straffbar?

Som dere sikkert forstår, vil jeg mest sannsynlig skrive en sak om denne opplevelsen: både meldingen og at politiet ringte meg før avtalen vår for anmeldelse for å forsøke å snakke meg ut av å anmelde saken.

Behandlingen har vært hårreisende, og jeg håper dere har fornuftige svar å komme med.»

Pressevakten for Øst politidistrikt tok raskt kontakt for å henvise meg til Oslo politidistrikt, for det var der saken var etterforsket. Dette stusset jeg over, men fikk vite at personen jeg anmeldte, bodde der, og at etterforskningen skjer i anmeldtes politidistrikt. Damen som ringte meg i forkant av anmeldelsen, mente nemlig at dette var en fiktiv person, hvilket jeg forklarte pressekontakten på nytt.

E-posten ble videresendt til Oslo politidistrikt. Mine forventinger var ikke høye. Oslo politidistrikt svarer så å si aldri når jeg henvender meg til dem vedrørende saker jeg sjekker opp.

Overraskende nok tok Øst politidistrikt kontakt for å avklare noen av spørsmålene mine. Det ble en hyggelig samtale, men han kunne ikke svare meg på hvorfor jeg ble oppringt i forkant av anmeldelse. Det hadde han ikke vært borti før. Han kunne heller ikke svare meg på om dersom jeg hadde svart denne Skanda med samme mynt eller sendt en lignende melding til en vilkårlig muslim, om jeg hadde unnsluppet straff for «hensynsløs atferd».

Det ville heller ikke Oslo politidistrikt svare på da jeg omsider overraskende nok fikk svar:

– Det anmeldte forhold rammes ikke av straffeloven § 185 idet ytringen verken er fremsatt offentlig eller i nærvær av andre personer, noe som er et vilkår for at bestemmelsen kan anvendes, svarte politiadvokat Marianne Aune ved Oslo politidistrikt.

– Forholdet er videre vurdert opp mot straffeloven § 266 om hensynsløs atferd overfor fornærmede, men er også etter denne bestemmelsen vurdert ikke å være straffbar.

Hvorfor forholdet ikke ble vurdert straffbart etter § 266 om hensynsløs atferd, fikk jeg ikke svar på.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. (Lovdata)

Jeg spurte igjen. Ingen svar. Døren var lukket. Mest sannsynlig ble vurderingen den at det var et engangstilfelle.

Det jeg derimot har lært av denne opplevelsen, er at en hatefull ytring kun er hatefull og straffbar dersom den ytres i det offentlige rom. Det er altså fritt fram for hatefulle ytringer såfremt de fremsettes via personlige meldinger eller tekstmeldinger, utenfor offentligheten, ifølge politiet.

Noen definisjon på hva en hatefull ytring er, mangler imidlertid fremdeles. På politiets nettsider defineres en hatefull ytring som følgende:

En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.
Ytringen kan også fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen. Dette kan skje på grunn av en persons

• hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse
• religion eller livssyn
• seksuelle orientering
• kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
• nedsatte funksjonsevne

Politisk ståsted faller utenfor. Da kan du hetse så mye du vil, åpenbart. Til og med hånlig ønske at «Hitlers barnebarn» fullfører jobben han startet på. Det er ikke å fremme hat.

Dessuten må ytringen være offentlig. Det er disse politiet vil ha tips om.

«Politiet ønsker tips om diskriminerende og hatefulle ytringer som blir publisert eller delt på internett.»

Vi har registrert at politikere klager til media om at innboksen renner over av hatefulle ytringer og at de synes det er vanskelig å være en offentlig person. Dette gjelder sms-er, Facebook-poster og e-poster, all mulig kommunikasjon. Mediene mobiliserer sympati på vegne av politikere og andre. Vi har ikke registrert noe krav om at det må skje i full offentlighet.

Men et særdeles grovt overtramp om jøder og Hitler legges vekk fordi det ikke var offentlig.

Er det forskjell på hvem det går ut over?

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!