Australias skroting av en lukrativ avtale om kjøp av ubåter fra Frankrike har ført til en diplomatisk krise mellom Paris og allierte i Canberra og Washington.
Her er en tidslinje over striden:
I desember 2016 inngikk Frankrike og Australia det som ble kalt «århundrets avtale», som skulle forsterke landenes allianse i Stillehavet.
Franske Naval Group, som er delvis statseid, skulle bygge tolv dieseldrevne ubåter, basert på Frankrikes nye atomdrevne Barracuda-ubåter, som snart skal tas i bruk.
Kontrakten hadde da den ble undertegnet en verdi på 31 milliarder euro, tilsvarende drøyt 315 milliarder kroner etter dagens kurs, men den har blitt oppjustert til 56 milliarder euro for inflasjon i løpet av avtalens varighet.
I tråd med avtalen skulle de to landene samarbeide om forsvar i 50 år, og ubåtene skulle bygges i Adelaide i Australia, med planlagt leveringsstart i 2030.
Den australske regjeringen mente at prosjektet ville sørge for rundt 2.800 jobber i landet.
Australia mener imidlertid at Naval Group ligger bak skjema, og at de også overskrider budsjettet.
Gruppas administrerende direktør Eric Pommellet var i Adelaide i tre uker i februar for å ta del i betente forhandlinger.
2. juni kom et varsku fra det australske forsvarsdepartementet, da en høytstående tjenestemann fremmet «alternativer» til den franske avtalen som en mulighet, på grunn av de pågående problemene.
Senere i juni, da Australias statsminister Scott Morrison besøkte Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris, lovet han «full og komplett» forpliktelse til avtalen. Så sent som 30. august understreket forsvars- og utenriksministre fra de to landene viktigheten av programmet.
15. september kunngjorde Morrison at Australia ville få atomdrevne ubåter fra USA som del av en ny forsvarsallianse, Aukus, mellom Storbritannia, Australia og USA i det indopasifiske området.
Avtalen innebærer at Australia ikke lenger vil kjøpe de franske ubåtene. Det vekket harme i Frankrike, og Paris kalte u-svingen «en dolk i ryggen».
Det hvite hus påstår at amerikanske tjenestepersoner holdt høynivåsamtaler med franskmennene før avtalen ble kunngjort, men Frankrike insisterer på at de ikke ble varslet.
17. september kalte Frankrike ambassadørene til Australia og USA hjem.
Utenriksminister Jean-Yves Le Drian sa at «det har vært lyving, dobbeltspill, et stort tillitsbrudd» og at det hele er en «alvorlig krise».
Et planlagt møte denne uken mellom Frankrikes forsvarsminister Florence Parly og hennes britiske motstykke Ben Wallace ble avlyst av Frankrike.
Morrison mener franskmennene må ha visst at Australia var bekymret over den franske ubåtavtalen.
20. september sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at Frankrike ble behandlet på «uakseptabelt» vis.
Dagen etter sa Tysklands EU-minister Michael Roth at den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA var «en vekker for oss alle sammen».
Han sa at EU, som ofte er splittet, må samle seg om utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Tysklands utenriksminister Heiko Maas sa at avgjørelsen og «måten den ble avgjort på, var irriterende og skuffende, og ikke bare for Frankrike».
USAs president Joe Biden snakket med Macron over telefon onsdag. Begge partene sa seg enige i at «åpne konsultasjoner blant allierte» kunne ha sørget for at krisen ble unngått.
Etter telefonsamtalen beordret Macron den franske ambassadøren til å returnere til Washington neste uke.
Amerikanske tjenestepersoner opplyser til nyhetsbyrået AFP at USAs utenriksminister Antony Blinken og Jean-Yves Le Drian skal ha samtaler torsdag.
Les også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
