Rettsstaten er essensiell for EU, men det er galt bare å snakke om Polen og Ungarn, standardene må gjelde overalt – det sier Østerrikes statsminister Sebastian Kurz i et nylig intervju.
I intervjuet, som er utført i samarbeid mellom den franske storavisen Ouest-France og avisene tilhørende Funke Mediengruppe i Tyskland, avfeier Kurz tanken om obligatoriske migrantkvoter i EU, og han sier nei til å ta imot flere afghanere i Østerrike etter Talibans maktovertagelse, på grunn av store problemer med den afghanske diasporaen.
De tyske og franske reporterne vil først vite hva Kurz tenker om det forestående politiske tronskiftet i Tyskland, der Angela Merkel etter seksten år som statsminister gir seg etter valget til Forbundsdagen førstkommende søndag.
Den østerrikske statsministeren legger et rosende slør over Merkel, innen han uttrykker sin klare støtte til CDU og hennes etterfølger Armin Laschet – uten å gå i detalj om politiske saker eller valgkampen i Tyskland.
Hvis Tyskland skulle bli ledet av Olaf Scholz og en venstrekoalisjon, ville det forandre både landet og Europa, lød en advarsel De gav under et møte i den europeiske partigruppen EPP. Hva fikk Dem til å si det?
Det finnes noen fundamentale spørsmål der Tyskland har den viktigste stemmen: Skal EU gjøre alt for å forbli konkurransedyktig, eller skal vi konsentrere oss stadig mer om omfordeling? Dette er hva felles handler om, der skattebetalerne i rike land som Østerrike og Tyskland skal hjelpe andre land med gjelden deres. Felle gjeld ville bety slutten på en egnet budsjettpolitikk i medlemslandene. Dette er viktige spørsmål for EUs fremtid. Jeg er sikker på at en venstrekoalisjon i Tyskland ville skade hele Europa.
Kurz uttrykker deretter sin solidaritet med Polen og Ungarn, som er havnet i Brussels søkelys for angivelige brudd på rettsstaten, noe de to landene hevder er instrumentelle anklager for å straffe dem fordi de ikke vil ha migranter.
Hvordan bør EU reagere når rettsstatens regler ikke respekteres, slik det for eksempel kan skje i Polen eller Ungarn?
Rettsstatens regler og respekten for fundamentale europeiske verdier er essensielle for EUs fortsatte suksess. Men jeg mener at det ikke er bra bare å snakke om Polen og Ungarn. Dette må gjelde alle land. Det er bare når disse standardene håndheves overalt at vi kan skaffe til veie den nødvendige energien. Det finnes allerede i dag muligheter til å ilegge sanksjoner for brudd på rettsstaten, og det er riktig måte å gjøre det på.
Tilsvarende Polen og Ungarn ønsker heller ikke Kurz å ta imot migranter i Østerrike, i særdeleshet ikke afghanske.
De blir skarpt kritisert i Europa fordi De ikke ønsker afghanske flyktninger velkommen. Hvorfor ønsker ikke Østerrike å være et av vertslandene?
For det første er ikke Østerrike med i NATO. Vi hadde ikke tropper i Afhganistan, og hyret derfor hverken lokale tolker eller assistenter, og vi hadde ingen ambassade i Kabul. Vi er derfor i en annen situasjon enn landene som hadde hjelpere på stedet. Videre er vi blant dem som hjelper til med på stedet. Vi har investert 20 millioner euro i humanitærhjelp i Afghanistan og eller i regionen.
Kurz anfører også innenrikspolitiske grunner:
Hvis du ser på antallet pr. innbygger, har vi den fjerde største afghanske diasporaen i verden, med 40.000 personer. Mange av dem er godt integrert, men vi har også store problemer. 60 prosent av unge afghanere som bor i Østerrike, sier at det er legitimt å bruke vold når reglionen deres blir krenket. Vår posisjon er klar: Vi ønsker ikke å ta imot flere mennesker enn vi kan integrere.
Denne realismen er også i ferd med å synke inn andre steder, mener han:
Til og med den sosialdemokratiske svenske statssjefen, som lovte å åpne grensene for noen år siden, nekter å ta imot flere nyankomne. Ikke fordi han har tapt humaniteten, men fordi han vet hvilket ansvar han har for sitt eget land.
Situasjonen er uansett bedre nå enn i 2015, fortsetter Kurz, som mener at EU må sette inn langt større ressurser for å beskytte unionens yttergrense, herunder også å hjelpe land som Bulgaria, Hellas og Litauen.
Vi trenger også et nært samarbeid med opphavs- og transittlandene. Folk som er på flukt, må kunne bli tatt imot i nabolandene, og ikke automatisk komme til Europa.
Migrasjonspolitikken må uansett forbli en sak for hver enkelt stat, mener den østerrikske statsministeren:
Hvis et land er rede til å ta mot flyktninger, er det en suveren beslutning fra den statens siden. Men jeg forstår ikke hvorfor noen andre skulle bestemme hvor mange flyktninger vi skal ta imot.
Avslutningsvis i intervjuet kritiserer Kurz samarbeid med Taliban:
Vi støtter folk i Afghanistan, men slett ikke Taliban. Jeg har vanskelig for å forstå hvor raskt noen er klare til å samarbeide med Taliban. Talibans metoder er skrekkelige, og det er uakseptabelt hvordan de behandler kvinner. Mitt syn på politisk islam er helt klart.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!