Utrop svikter aldri. Utrop er Norges første avis og tv som har nyheter, aktualiteter og debatt om det flerkulturelle Norge, i tillegg til å drive en flerkulturell kalender. De sier selv at de bedriver «seriøs og kritisk journalistikk». Det åpenbare pseudonymet Ada M. Smith får allikevel lov til å publisere rent sludder på Utrop-bloggen (for å bruke et velbrukt begrep).

Liberalismen og dens bakgrunn, bevegelse og liberale helter har frigjort verden på en måte de fleste politikere og samfunnsbevisste mennesker i dag ser ut til å ha helt glemt bort. Vi kan ikke glemme bort at liberalismen har frigjort store befolkninger, skapt grunnlover og universelle friheter vi aldri ville fått uten nettopp liberalismens fremgang på 17-, 18- og 1900-tallet.

Her er det ikke så mye å være uenig i. Liberalismen var vesentlig i å skape den moderne kapitalismen, som igjen sørget for at millioner av mennesker kom seg ut av fattigdommen og inntok middelklassen.

Liberalismen får liksom ikke den kredit og heder den bør få, for nettopp å legge til rette for disse allmenne rettigheter vi har opparbeidet oss i samfunnet. Dette er trist å se.

Så begynner det å gå galt allerede i andre avsnitt. For artikkelforfatteren later ikke til å forstå hva slags rettigheter liberalismen fremhevet som vesentlige. Det var ikke rett til noe, altså positive rettigheter. Liberalismen var i utgangspunktet kun opptatt av negative rettigheter: Retten til å slippe forfølgelse på grunn av religion, meninger, ytringer etc. Det kan egentlig summeres i ett ord: eiendomsretten.

De altomfattende velferdsstatene har ingenting med liberalisme å gjøre.

Liberalisme er rent og hederlig, en plass for gentlemenn og kvinner! Innenfor liberalismens sfære har alle de samme rettighetene. Rettigheter basert på individet, ikke på grupper, som så ofte leder til særinteresser og korrupsjon innen både politikk og næringsliv.

Ja, alle har de samme negative rettighetene. Men ingen har krav på noe, liberalismen gir oss bare retten til å forsøke å skape et godt liv.

Med den pågående pandemien vokser dessverre også mørkere hjørner av det menneskelige sinn frem, med konspirasjonsteorier som haleheng, og for mange, som den viktigste saken å bekjempe (koronatiltak)!

Det er umulig å kombinere koronatiltakene med liberalisme. Her snakker vi om direkte motpoler. Det er som å sammenligne opp med ned, eller svart med hvitt.

I en verden styrt etter liberalismen ville individet valgt sine egne koronatiltak, og tatt ansvar for sin egen risiko i forhold til smitte, sykdom etc.

Pandemi er drit, skikkelig drit, det går ut over industri, økonomi, folkehelsen og ikke minst enkeltindividet. Enkeltindividene rammes hardest vil jeg påstå. De som har behov for sosial kontakt med andre, men som nærmest har vært fastlåst til hjemmet alt for lenge.

Pandemien går ikke ut over industri og økonomi. Det er nedstengning og andre tiltak som rammer enkeltindividene. Det er myndighetene som knuser restaurantnæringen og ødelegger familieøkonomien. Det er ikke Covid-19 som ruinerer folk, men statlige, illiberale inngrep!

Selvsagt kan man fortsatt støtte dette overformynderiet, av hensyn til liv og helse. Men det har absolutt ikke noe med liberalismen å gjøre.

Jeg forstår fullt ut sinnet og agget mot regjeringens tiltak. Avstanden er dog som nevnt veldig kort til andre ville teorier, om «new world order», Illuminati, 5G, miljøet rundt den russiske Tsar og hva enn det ikke er som er dratt opp av tinnfoliehatten det siste halvannet året.

Ok, så hvis man er liberalistisk innstilt, så må man pakke inn hodet i aluminium? Her ramser Ada M. Smith opp en blanding av realiteter (globalisering og 5G) og rene spekulasjoner som Illuminati og den russiske tsar. Hva har dette med liberalisme å gjøre?

Utfordringen med denne utviklingen av konspirerende miljøer, er at liberalismen, som i sin grunnform er broderskap mot tyranni, vil ende opp med å rekruttere «liberalister».

I all verden. Det er nesten så rart som at kommunismen tiltrekker seg «kommunister».

Så kommer Utrops standard-vinkling:

Lakmustesten for ekte liberalister er som oftest innvandringsdebatten, eller andre politiske områder hvor man kan benytte klassiske liberalistiske utgangspunkter for sine beslutninger. Da er som oftest disse «liberalistene» ikke liberalister lenger. Da er de gjerne tvert om mer mørkebrune i skjortekanten. «De kan jo ikke komme her og leve på våre velferdsordninger!», et typisk utsagn. «Hadde vi bare ikke hatt NAV, skulle de bare komme for min del!», et annet. Hvor er så den klassiske liberalistiske holdningen her?

Kan Ada M. Smith vise meg hvor i den klassiske liberalismen man finner idéer om en velferdsstat? Liberalister er for fri flyt av varer, tjenester og mennesker. Liberalister er samtidig svært kritiske til alle former for statlig innblanding i enkeltmenneskets liv. Velferdsstaten er i bunn og grunn en direkte motpol til liberalismen.

Les også: Velferdsstaten: Utopien som endte opp som en selvmordspakt

Problemet er selvsagt at vi har en velferdsstat, noe som på sikt vil bli vår undergang. Uten velferdsstat ville innvandringen vært minimal, og absolutt ingen trussel mot den velferdsstaten som er grunnen til at landet fylles opp med folk som ikke kan forsørge seg selv.

Les også: Velferdsstaten svikter, Sverige vil ende i opptøyer

Artikkelforfatteren har altså rett i at alle kan dra hvor de vil hvis man bekjenner seg til liberalisme. Men da må også alle – uten unntak – klare seg uten statlig hjelp. Staten skal kun sørge for lover, forsvar og muligens politi. Å være liberalist betyr egentlig at man fratar staten så mye makt som overhodet mulig. Skatter og avgifter burde reduseres fra rundt 60 prosent av en gjennomsnittsinntekt til kanskje 5–10 prosent. Offentlig helsevesen? Glem det. Offentlige, «gratis» skoler? Nei.

Migrasjon har foregått siden tidenes morgen. Får ekte liberale krefter vinne frem, vil migrasjonen forhåpentligvis også ønskes velkommen i fremtidens multikulturelle landskap, både nasjonalt og globalt.

Dette er klassisk innvandringsliberalt tøys. Et eksempel fra Storbritannia som gjerne trekkes frem, er de såkalte hugenottene, protestanter som i forbindelse med religiøse konflikter etter reformasjonen rømte fra Frankrike, blant annet til Storbritannia.

Vi har alltid hatt innvandring, tenk på hugenottene! sier innvandringsliberale briter. Men i løpet av mange år var det bare noen titusener av hugenotter som kom, og de måtte klare seg selv. De fikk ikke bostøtte og sosiale overføringer.

I moderne tid tar det vel et par uker for å nå det samme antallet migranter til UK, og alle har rett til ditt og datt. Sammenligningen er idiotisk.

Mange påstår å være liberalister, men NAV, det skal kun være for oss ekte nordmenn.

Det er nesten pinlig å måtte påpeke at NAV ikke ville ha eksistert hvis liberalister bestemte.

Rett skal være rett, mange av de som flytter fra U-land kommer til Norge fattige. Og derfor vil de være en belastning for norske velferdsbudsjetter.

Det ville ikke vært noen velferdsbudsjetter hvis Norge var liberalistisk styrt.

Selvfølgelig må vi forvente og godta at det kommer innvandrere til riket, som kommer med en inngangspris, betalt av det norske samfunnet, de kommer tross alt stort sett ubemidlet de fleste.

Det norske samfunnet har ingen andre midler enn de midlene som er stjålet fra befolkningen, vil en liberalist svare på sånt sludder. Man hadde større forhåpninger til en skribent med et slikt pseudonym.

Jeg foreslår at Ada M. Smith begynner med å lese ordboka neste gang hun (?) vurderer å blamere seg selv på trykk. For det er nokså åpenbart at dette er en person som ikke har forstått temaet hun skriver om.

I klassisk liberalisme er statsdannelse på et minimumsnivå, og samfunnskontrakten er en slags avtale mellom individet og staten. Rousseau brukes gjerne som forbilde av venstreliberale, hvor vi skal «tvinges til å bli frie»,  mens Hobbes fremmet et eneveldig kongedømme, og Locke representerer liberalismen slik den kommer til uttrykk i blant annet den amerikanske konstitusjonen.

Det viktigste prinsippet Locke brakte oss, var at borgere hadde retten til å gjøre opprør mot en myndighet som sviktet samfunnskontrakten. Hvis Locke hadde levd i dag, hadde det kanskje vært væpnet kamp i gatene allerede nå.

Artikkelforfatteren snakker om avgifter til staten som om dét er noe som bidrar til vår frihet. Det er så dumt at det nesten ikke er til å tro.

Nekter vi alenemødre å beholde sine barn fordi de blir en belastning på statens bekostning?

Alle har rett til å beholde sine barn. Ingen har rett til støtte fra andre. Liberalismen kan virke brutal, det er kanskje derfor Ada skriver side opp og side ned om et begrep hun ikke forstår, eller ikke vil forstå.

Men Ada har ett godt poeng: Liberalisme er for frihandel. Dessverre er dette umulig i en verden styrt av handelsavtaler, toll, traktater og reguleringer. Ada mener at Afrika ville klart seg mye bedre hvis de fikk lov til å selge varene sine fritt i f.eks. Europa.

Men da må vi samtidig avskaffe alle velferdsstater, all bistand og alle andre overstatlige, illiberale mekanismer som fører Afrika mot undergangen. Og hvis Afrika ikke klarer seg i konkurransen, så er det Afrikas problem, ikke vårt (ut fra en liberalistisk tankegang).

Hele artikkelen er preget av en fullstendig umoden innstilling til – og forståelse av –  hva liberalisme innebærer. Ikke én setning er viet hvilke statlige reguleringer som skal fjernes eller hvilke skatter som skal avskaffes.

Denne artikkelen burde faktisk aldri vært publisert. Det eneste som er bra med den, er at den er publisert under et pseudonym, noe som gjør at forfatteren kan ta seg en tur på kafé uten å bli gjort til latter for alle nordmenn med en viss utdannelse og/eller dannelse.

Utrop: Anti-establishment er ikke nok – det kreves mer!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!