En muslimsk vikarlærer i Leeds fortalte elevene sine at «hvite barn føler seg overlegne». Elevene som ble fortalt slike «sannheter» er 10–11 år gamle.

Richmond Hill Academy er en multietnisk, mangfoldig skole med elever fra ulike raser og religioner. Den muslimske vikarlæreren kunne også fortelle barna at hun var heldig fordi hun var muslim. Samtidig benyttet hun anledningen til å latterliggjøre en muslimsk elev som ikke var muslimsk nok.

She also said she was ‘happy’ and ‘proud’ to be a Muslim because it meant she ‘knew respect’. And, to top it all off, she allegedly accused one Muslim pupil of not being her ‘level of Muslim’ because the pupil in question supposedly did not always eat halal meat.

Man kunne for en tid tilbake oppleve det som utrolig at en lærer kan spre slikt splittende sludder i et klasserom for barn som ennå ikke har blitt tenåringer. Men slik er den nye skolehverdagen for mange, og hvis stakkars Kamzy får det som hun vil, så rulles vel dette ut i Norge snart også.

Les også: Kamzy forklarer mange strykninger med «holdninger» mot minoriteter

At dette skjedde på en såkalt «mangfoldig» skole gjør saken bare verre. Heldigvis var skolens rektor en voksen og fornuftig dame.

The headteacher, Anna Mackenzie, handled the situation well. After being told what had happened by the pupils involved, Mackenzie pulled the supply teacher out of the class and ordered her off the school’s premises.

Allikevel sitter man igjen med noen spørsmål, skriver Rakib Ehsan fra Henry Jackson Society i Spiked. Hvordan regulerer man hvem som kan jobbe som vikarlærer? Er prosessen åpen for alle som vil påvirke våre barn på denne måten?

Man må sørge for at skolebarn ikke blir opplært i å hate hverandre.

Nevertheless, this case raises serious questions over the regulation of supply teachers in the UK – and whether the process is open to abuse by those wishing to exert undue influence over young people.

There are safeguarding and social-cohesion issues to consider here, too. Schools – especially those in diverse areas – should be places in which pupils of different ethnic and religious backgrounds mix and form bonds. They should not be taught to hate each other.

Den muslimske vikarlæreren portretterte alle hvite mennesker, inkludert barn, som en slags raseblokk som kollektivt føler seg overlegne alle ikke-hvite. Men det er ikke hvite mennesker som til stadighet kaller andre for «vantro».

Offerkulturen er dypt usympatisk, og har ingen empati. Dette ser man av behandlingen læreren utsatte sin muslimske elev for. På den måten kan vikarlæreren hevde at hun er undertrykt, samtidig som hun selv undertrykker.

At the same time, she asserted her own feeling of superiority over a pupil who shared her religious background. This is straight out of the identitarian playbook. All too often, identitarians depict themselves as members of a ‘victimised’ group, while victimising ‘less committed’ members of that group. In this way, they play the role of both the oppressed and the oppressor.

Denne splittende formen for identitetspolitikk, også kjent som woke, er stadig voksende. Man snakker om hvite privilegier, samtidig som man selv bruker nedsettende begreper som kokosnøtt og Onkel Tom om de med mørk hud som ikke spiller woke-spillet.

Rakib Ehsan er en av kokosnøttene som nekter å bøye seg for woke-mobben.

Those of us who oppose this new racial politics need to start pushing back. If we want everyone to feel part of British society, we should be promoting tolerance, not division – especially in our schools.

Ehsan bør få følge av så mange som mulig. Hvis mangfold noensinne skal bli en styrke, så må vi forkaste woke, og slutte med å bedømme hverandre ut fra hudfarge. I miljøet rundt Oslo Met er det sikkert slik at rasisme mot hvite er umulig.

Men oppegående mennesker, som ikke er marinert i kvasisosiologiske modeller, genusteorier og racial studies, vet jo at dette er rent sludder.

Spiked: Teaching children to hate each other