Det er nå klart at politiet gjennom en årrekke har operert på ulovlig vis i sin iver etter å slå ned på «hatefulle» og andre straffbare ytringer.

Politidirektør Benedicte Bjørnland besvarer 20. august vår kronikk. Bjørnland bruker mest plass på forhold vi ikke har tatt opp, og hun besvarer ikke direkte våre spørsmål. Likevel synes hun å erkjenne at vår kritikk av politiets forebyggingspraksis som grunnlovsstridig, er korrekt.

Vi argumenterte for at politiets arbeid med å forebygge straffbare ytringer er i strid med Grunnloven § 100 fjerde ledd, altså forbudet mot forhåndskontroll («Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler»). Politidirektøren bestrider ikke denne vurderingen. Hun skriver derimot: «Politiet skal ikke gripe inn ovenfor enkeltmennesker eller organisasjoner for å forebygge straffbare ytringer alene». Dermed vedgår hun i realiteten at politiets ytringsforebygging er i strid med Grunnloven.

Bjørnland understreker videre at politiet i visse situasjoner kan gripe inn mot personer for å forebygge voldshandlinger. Dette er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til, siden det er irrelevant for vårt tema, nemlig politiets forebygging av ytringer ene og alene.

Vi påpekte at politiet har drevet forebygging av straffbare ytringer i en årrekke, i hvert fall siden 2016. Heller ikke dette bestrider politidirektøren. Hun skriver: «Vi kan ikke utelukke at det kan finnes enkelte eksempler på at politiet har trådt feil i slike saker». Om politiet her «har trådt feil», betyr det mest sannsynlig at politiet har grepet forebyggende inn i borgeres grunnlovsfestede ytringsfrihet.

Vi spør igjen: Hva er omfanget av politiets grunnlovsstridige forebyggingspraksis? Hvor mange, som har benyttet sin ytringsfrihet, har egentlig politiet oppsøkt for å få dem til å legge bånd på seg? Vi regner med at politiet har registrert alle slike tilfeller av forebygging.