Å holde seg orientert og vite hva man får servert, krever store kunnskaper og en skeptisk grunninnstilling. En gyllen regel er å spørre: Hvem er det som snakker?

NTB formidler vaksinebegeistring. Den er skjærende. Norske medier har ikke villet grave i hvor viruset kommer fra. Amerikanske forskere og myndigheter har svin på skogen. De var involvert i forskningen som ga oss korona-viruset. Nå innfører de samme myndighetene vaksinetvang. Er ikke dette opplysninger offentligheten har krav på å få vite om?

Eller er det blitt slik at medienes oppgave er å skjule sannheten?

Steigan.no er et nettsted hvor avvikende meninger slipper til, bl.a. om vaksiner og overvåking. Men Steigan er fortsatt pro-Kina og anti-USA. «Dominoene faller», er et gammelt uttrykk vi kjenner igjen helt siden Saigons fall. For venstresiden er USAs fall en drøm som går i oppfyllelse. Men når Steigan samtidig snakker om at Kina blir «innringet» av USA, Storbritannia og Australia gjennom det nye ubåtsamarbeidet, viser det at ingenting har forandret seg: Steigan har beholdt lojaliteten til det kommunistiske diktaturet. Med én viktig forskjell: Bidens USA er svakt, og dagens Kina er sterkt, aggressivt og ekspansivt.

Man behøver ikke gå til Steigan for å finne Kina-tilhengere. Erik Solheim slipper til i Politisk kvarter. Han har meldt overgang fra SV til MDG. Solheim svevde alltid på en sky av optimistisk retorikk og gjør det også når han snakker om positivt klima-budskap. Ingenting om at Solheim er blitt spindoktor for kommunistregimet.

VG kjører full Biden-regime-propaganda ved å si at Trump-tilhengere planlegger en ny Kongress-demonstrasjon lørdag, selv om journalister på høyresiden ikke har hørt om noe sånt. Roy Kvatningen holder seg til CNN og Department of Homeland Security. VG var også på forsvarssjef Mark Milleys side da avsløringen om at han hadde overtatt kommandoen og gått bak ryggen på Trump kom ut for to dager siden. VG har blitt et militant propagandaorgan på Biden-regimets side.

Hvordan skal leseren vite hva han står overfor?

En målestokk er å spørre om holdninger over tid og om nyhetsstedet gir rom for flere perspektiv. Hvis man f.eks. ikke har noe om de nye opplysningene om virusets opphav, er det påfallende. Pandemien er den største historien i nyere tid. Hvis man som nyhetsmedium ikke interesser seg for hvor viruset kom fra, og om det var et biovåpen, har man vikarierende motiv.

VG har ressursene til å finne ut noe. Det samme har NRK. Men de store mediebedriftene tillater ikke kritiske vinklinger på hovedtemaer som viruset, migrasjon, Bidens USA og Trump. Dette er de dominerende temaene i vår tid. Dermed oppløses virkeligheten, den fragmenterer, og folk overlates til å tro hva som helst.

Vi så det under dekningen av tyveårsmarkeringen for 9/11. Her var terrorangrepet som innledet vårt århundre redusert til en ulykke. Dette gjelder ikke bare Norge, vi ser det samme over hele Vesten. I USA fortalte ungdommer at de ikke ville at 9/11 skulle minnes på en islamofobisk måte. Jihad-ordet er bannlyst.

Spørsmålet blir derfor: Hva har skjedd med bevisstheten til medier, akademikere og politikere de siste tyve år som gjør en slik perspektivforskyvning mulig?

Her i Document har vi samlet kunnskap og syntetisert denne i analyser. Vår forståelse har økt. Men med hovedstrømsmediene er det motsatt. De forstår mindre enn noen gang.

Det blir litt for enkelt å kalle det propaganda, for vi står overfor et ønske om å tro at verden er slik de fremstiller den. Dette ønsket ser ut til å ha blitt sterkere med årene.

Mens 9/11 har bleknet, har andre store temaer overtatt plassen: Hva enten det er klima eller pandemi, brukes de som drivere til å forandre folks oppførsel. Folk får ikke ro, de får ikke motforestillinger, avgjørelsene overlates ikke til dem. I stedet stilles de overfor påbud: Du skal!

Vaksinetvangen er derfor kulminasjonen av en lang utvikling.

Vi kan være sikker på én ting: Dette er ikke det siste vi blir tvunget til.