Nå har klimaforskere sluppet til også i Forsvaret, med drastiske ideer det påstås at verken skal gå ut over forsvarsevne eller økonomi. Her bør det ringe noen varselklokker.
NTB melder om saken, og beretter om en forskningsrapport som sier at Forsvaret kan redusere sine CO2-utslipp med 15–30 prosent. Dette skal ikke gå ut over forsvarsevnen, og heller ikke gi økte kostnader.
Rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt er skrevet av Brynjar Arnfinnsson og Simen Kirkhorn. (Førstnevnte er for øvrig også politiker i MDG, noe som ikke nevnes av NTB.)
De to har regnet på en del klimatiltak de hevder kan gi utslippskutt på mellom 15 og 30 prosent:
* Blande avansert biodrivstoff inn i Forsvarets drivstoff
* Mer bruk av simulator under trening og øvelser
* Energieffektivisere fartøyer
* Sette inn batteripakker for å gjøre fartøyer hybride
* Kjøpe andre og mindre skip enn planlagt når Nornen-klassen i Kystvakten skal erstattes
* Nytt konsept for maritim krigføring
* Bruke LNG (flytende naturgass) på nye kystvaktfartøy
Det hevdes at tiltakene ikke vil redusere Norges forsvarsevne.
– Hvis dette gjennomføres, vil Forsvaret i 2040 ligge omtrent på det samme utslippsnivået som i dag, men vi vil ha unngått en kraftig økning i utslippene, sier forsker og MDG-politiker Arnfinnsson.
Det foreslås friskt en rekke drastiske omlegninger av Forsvaret, eksempelvis intet mindre enn «nytt konsept for maritim krigføring».
Man spør seg: Hvilke deler av landets forsvarsledelse har vært med når de to har klekket ut det nye forsvarskonseptet for nasjonen?
Hvilke ledere i Sjøforsvaret går god for en batteridrevet marine?
Rapporten hevder i tillegg at omleggingen vil medføre besparelser for Forsvaret.
Dette har man forsøkt å begrunne med kostnadsestimater for tiltakene. Det florerer med tall og eksempler i rapporten, men etterlatt inntrykk er mange ubesvarte spørsmål. Hvor mye av dette vil vise seg å holde stikk i den virkelige verden, der andre enn klimaforskere oppholder seg?
Mange vil stille seg tvilende til økonomien i å kjøpe batteripakker til landets marinefartøyer. Hva med driftskostnadene? Hvor skal strømmen komme fra, og til hvilken pris? Hvor ofte må batteriene byttes, og hva er kostnaden?
Hvor grundig er egentlig rekkevidde- og temperaturproblematikk behandlet? Hvordan blir vinterseilasen til Svalbard med de batteridrevne fartøyene?
Mange av dem som virkelig kan noe om dette, himler trolig med øynene over ideene.
Og hva blir til slutt den faktiske totalprisen på «det nye konseptet» for maritim krigføring?
Lite tyder på at Forsvaret fremover vil få massivt større budsjettmidler enn i dag. De merkostnader man realistisk sett må regne med ved en slik klimamotivert omlegging, vil nødvendigvis gå på bekostning av andre formål i Forsvaret.
Mindre til anskaffelser, mindre til drift. I en reell verden betyr det redusert forsvarsevne.
Hele prosjektet virker lettbent og luftig, og ikke minst temmelig unødvendig. Er dette virkelig prioriterte oppgaver for Forsvaret fremover? Hvor kommer oppdraget fra?
Forsvaret har allerede mye fokus på prosjekter som likestilling, mangfold og integrering, og ikke minst den siste pride-bølgen, der til og med forsvarssjefen deltok.
Kanskje noen burde tenke litt mer over hva Forsvaret egentlig er til for. Man bør spørre seg hvorfor Norge betaler nesten 65 milliarder årlig for dette apparatet.
Den politiserte utviklingen er antagelig spennende for en del pressgrupper og aktivister. De har fått en helt ny arena å boltre seg på.
Men det som foregår i Forsvaret, er alt annet enn betryggende for dem som først og fremst er opptatt av landets sikkerhet.
Nå er den her! Bestill årets boknyhet, full av sjokkerende avsløringer:
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Bestill også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres: