MDG-floppen: Pressen sørger nesten like mye som partiet selv

MDGs valgvake det første kvarteret. Så snudde stemningen merkbart. Foto: Annika Byrde / NTB.

Det sier seg selv at MDG-folk er nedstemte etter valget. Sure nederlag gjør sitt med humøret, det må man ha respekt for. Noe mer påfallende er det kanskje hvordan pressen nå går inn i kollektiv sorg- og forklaringsmodus.

Før valget var MDGs ledere og tilhengere preget av optimisme og forventning.

Partiet red på det man oppfattet som en grønn stemningsbølge. Det lot til at folket over hele landet elsket MDG, med Lan, Une, Sirin og alle de andre flinke jentene. Endelig skulle verden få se hva grønt skifte og reale klimakutt vil si, takket være MDGs unge garde.

Men så kom valget, og fasiten. I løpet av noen få timer viste det seg at det hele var en illusjon. Det var et luftslott man sjelden har sett maken til i norsk politikk.

Partiet endte opp under sperregrensen, med svake 3,8 prosent og 3 mandater.

Mye tyder på at «medvinden» for MDG kun eksisterte i pressens indre ekkokamre. Det er neppe tilfeldig. Medieundersøkelsen 2021 viste at de rødeste «klimapartiene», inkludert MDG, står svært sterkt i redaksjonene.

Dersom journalister var de eneste med stemmerett i Norge, ville MDG faktisk fått 15,1 prosent, SV 17,3 Rødt 10,3 prosent.

I pressedekningen fikk MDG en tydelig særbehandling. Partiet virket å være skjermet for det meste av kritiske spørsmål, ikke minst omkring partiets syltynne planer for hvordan de vil finansiere landets velferd.

Knapt noe annet parti kunne sluppet unna med infantilt tåkeprat rundt slike fundamentale saker.

Så gikk det som det gikk i valget, og MDG fikk en sur «dagen derpå». Men også i mediene er sorgen tydeligvis blytung.

Den ene redaksjonen etter den andre spør seg: Hvor kunne det skje? Hva gikk galt?

Nå skal det «analyseres» og forklares. Man kan få inntrykk av at mediene søker svar på hvordan de bedre kan hjelpe MDG neste gang. En slik nedtur vil de gjerne unngå igjen. I en rekke medier har det vært mollstemte artikler om dette.

VG er blant dem som river seg i håret i en blanding av frustrasjon og forvirring. Avisens kommentator
Hans Petter Sjølie mener blant annet at MDG ble litt for urbane. Partiet glemte å få med seg landet utenfor byene.

Han tegner et bilde av MDGs nedgang som et samfunnsproblem, ja, det kan svekke selve klimasaken:

– Klimasaken er vår tids viktigste, skriver han, nærmest som en religiøs besvergelse som må med.

VG-kommentatoren legger til:

– Og vi trenger utålmodige partier og miljøer som stadig påminner oss alle om alvoret vi står overfor.

«Vi» trenger MDG, med andre ord, for å redde verden fra en krise alle journalister «vet» finnes der ute et sted. Men hvor, egentlig?

For pressen er nok dette først og fremst en vond manifestasjon av at deres egen makt er betydelig mindre enn de selv hadde trodd. Til tross for helhjertet innsats, klarte de ikke hale MDG over streken. Partiet ble liggende som et kadaver like under.

Det «unge» partiet fremstår brått som utdatert. Dette var hva de fikk til, selv med massiv hjelp og støtte.

Det viser seg at velgerne bryr seg lite om hva de store mediene messer om dag ut og dag inn. Journalistenes misjonering virker kraftløs.

Folk kjøper ikke floskelen om at «klimasaken er vår tids viktigste». De ser ingen «klimakrise». De husker skråsikre spådommer som har vist seg å være helt på jordet. De har lært å gjennomskue flommen av overdrivelser, tulleforskning og dommedagsvarsler.

Velgerne er utstyrt med noe medieeliten har mistet et sted: en porsjon sunn fornuft. Det er den beste motgift mot politisk visvas.

Der det finnes kritisk tenkning og alminnelig fornuft, sliter bevegelser som MDG og deres heiagjeng. Både i dette valget og i det neste.

Les mer: