Stortingsvalget bekreftet det folk med politisk fingerspissfølelse visste på forhånd: Luften er i ferd med å gå ut av ballongen for de klimafrelste.

Vi fikk en forsmak ved skolevalgene i uken før valget. Miljøpartiet De Grønne (MDG) fikk en nesestyver av videregående skolers elever. Selv om alt fra FNs klimapanel til politisk korrekte norske medier bombarderte folk med klimapreik, gikk MDG tilbake og havnet på fattige 6,0 prosent blant ungdommen.

Selv i Oslo-skolene fikk ikke MDG mer enn 8,0 prosent. I Hordaland og Sør-Trøndelag, hvor stordelen av valgkretsens innbyggere holder hus i Bergen og Trondheim, holdt MDG seg på 5-tallet blant skoleelevene.

I Oslo fikk MDG 15,5 prosent av elevenes stemmer ved skolevalget for to år siden. Ved årets skolevalg ble resultatet halvert.

Det er altså en myte at ungdom er besjelet av klimaånd. De er høylytte og gjør mye av seg, men de er få – selv om ensrettede medier gir inntrykk av noe annet. Tallene taler for seg. 

Det som helt feilaktig kalles «miljøbevegelsen», er et Oslo-fenomen. «Bevegelsen» er for øvrig en helt feilaktig benevnelse. Med bevegelse menes i virkeligheten brede folkelige strømninger, slike som i sin tid avholdsbevegelsen og målrørsla og i vår tid arbeiderbevegelsen og idrettsbevegelsen. Miljøbevegelsen er stort sett firmaer som Bellona, Cicero (opprettet av regjeringen og finansiert av staten), WWF osv. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er medlemsbaserte organisasjoner, men medlemstallet er nokså begrenset.

Oslo er noe helt for seg selv. SV, Rødt og MDG fikk i hovedstaden til sammen 30,1 prosent av stemmene, mot 16,2 i Norge som helhet. Ute i landet er bildet et helt annet. Selv i større byer som Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø fikk Senterpartiet alene flere stemmer enn MDG.

Kommuner som for eksempel Gausdal, Trysil, Ullensvang, Surnadal, Saltdal og Lyngen har det til felles at de har en mer attraktiv natur enn kommuner flest, og følgelig mye å ta vare på. Men oppslutningen om MDG er lav – mellom 1,1 og 1,9 prosent.

Oslo-baserte medier utropte valget til et klimavalg for hele landet – og tok gruelig feil. «Klimabrølet» viste seg å være gauling fra en ung og velutdannet elite i hovedstaden. Knapt et ekko var å høre utover i landet utenom svake grynt i en og annen universitetsby.

Mediene i hovedstaden satte dagsorden for hele Medie-Norge, med NRK som den toneangivende. NRK har en egen redaksjon med fem medarbeidere som driver propaganda for ekstrem klimapolitikk og tilhørende ytterliggående partier for å skape klimaangst. Propagandaen får kvinner til å sterilisere seg av frykt for å kunne komme til å sette barn til den verden som snart går under av tyngende CO₂ og truende ekstremvær. Skoleelever kommer hjem til foreldrene og lurer på om det er noen vits i å fortsette på skolen, ettersom Jorden snart går under fordi folk spiser oksekjøtt og kjører dieselbiler.

Det er de som står bak den vranglærende propagandaen som er de egentlige klimafornekterne – de som fornekter at det er solen som styrer temperaturen på vår klode. 

Klimapolitikk er hersketeknikk. Folk skal forledes til å føle skam. Da er det lettere for makthaverne å få kontroll over folks holdninger og tenkemåte. Og lettere å forsyne seg av folks lommebøker for å finansiere egne hobbyer og symbolsk, men kostbart bajaseri.

Hvis folk var opptatt av klimapolitikk, ville langt flere velgere ha stemt på dem som kaller seg klimapartier. Også toneangivende partier som Arbeiderpartiet og Høyre bør merke seg at luften er på vei ut av klimaballongen.

Styringspartiene bør ta velgernes signaler inn over seg og heretter konsentrere seg om å gjøre livet lettere å leve for innbyggerne, og ikke plage folk med kostbare påfunn.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!