Meningsmålerne fikk stort sett rett: Det ble rødgrønn valgseier. Jonas Gahr Støre vil etter hvert bli kalt til Slottet og få i oppdrag av Hans Majestet å danne ny regjering.
Men hvem Arbeiderpartiet skal danne regjering sammen med, det er langt fra klart. Krangelen er allerede i full gang. Ap og SV ønsker å ha Sp med i en troika, men det vil ikke Senterpartiet vite noe av. Sp vil holde SV utenfor.
Men ikke hele Sp er mot å åpne regjeringsdøren for SV. Det er en del i Sp som svermer for sosialismen og gjerne vil ha SV med i regjeringen for å holde Ap i ørene. Mens nestleder Ola Borten Moe og parlamentarisk leder Marit Arnstad er mer enn tydelige på at regjeringssamarbeid med SV er helt uaktuelt, fins det andre kjente Sp-størrelser som mener det motsatte. Tidligere partileder Liv Signe Navarsete og stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen vil gjerne ha SV med.
Også andre stortingsrepresentanter bryr seg lite om vedtaket på Senterpartiets landsmøte i april om at det er regjeringssamarbeid med Ap som er partiets foretrukne løsning. Sp er i strid med seg selv mindre enn et døgn etter partiets beste valg på lenge.
Det er ikke noe nytt at Sp-folk med sterke viljer trosser partiledelsen. Lesere som har levd en stund husker stortingsrepresentantene Jon Leirfall, Nord-Trøndelag, Erling Engan, Nordland og Hans Borgen, Akershus. De gikk ofte sine egne veier. Trioen ble kalt «Sp’s raggargjeng» og trosset av og til Borten-regjeringen, som i noen saker måtte lene seg til Arbeiderpartiet i Stortinget for å få Regjeringens forslag vedtatt.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum skal møte Jonas Gahr Støre til samtaler onsdag. Det vil det ikke bare være overraskende om Vedum meddeler noe annet enn at en Ap/Sp-regjering er det eneste aktuelle. Det vil også være et brudd med partiets landsmøtevedtak og stikk i strid med det Vedum har sagt så tydelig i hele valgkampen. Vel er det så at et parti kan bli nødt til å bryte valgløfter, men ikke to dager etter valget.
Hvis Sp likevel kommer til å ville danne regjering hvor også SV inngår, kan resultatet meget vel bli at SV ikke lenger vil være regjeringspartner. Hvis Regjeringens plattform blir for uspiselig for SV, kan partiet komme til å si nei. Regjeringsspørsmålet skal nemlig avgjøres ved uravstemning blant partiets 15 000 medlemmer.
Regjeringens sammensetning er like uklar som det den skal føre av politikk. Om Ap, Sp og SV finner sammen i regjering, gjør de det ikke i svært mange saker. Partiene spriker om behovet for å trappe ned Solberg-regjeringens overforbruk av oljepenger, klimamål og utslippskutt, rovdyrpolitikk, naturvern, skattepolitikk, oljeleting, vindkraft, organisering av sykehusene, asylpolitikken, bompenger, EU/EØS-politikken, oljevirksomhet i Barentshavet (Iskanten), nullutslippssoner i storbyene, kontantstøtte, abort og bioteknologi – for å nevne noen av den lange listen av snublefeller.
De tre partiene var enig om å fjerne Solberg-regjeringen og fikk velgernes støtte til det. Men ellers er uenigheten lengre enn lang. For 16 år siden hadde Jens Stoltenberg avklart politikken på forhånd sammen med Sp og SV. Nå skal de rødgrønne avklare politikken etter valget – uten at velgerne fikk vite noe på forhånd.
I politikken er det kjøttvekta som teller. Bak Stoltenberg-regjeringen i 2005 sto 61 representanter for Ap, 15 for SV og 11 for Sp. Nå mønstrer Ap 48 i Stortinget og SV bare 13 – mens Sp nå får 28. Sp er nesten tre ganger så sterke som forrige gang.
Det gjør det enda vanskeligere å overkjøre Senterpartiets primærpolitikk og interesser i et mulig rødgrønt trekantforhold.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
