Den største rettssaken i moderne fransk historie begynner onsdag. 20 er tiltalt etter terrorangrepene i Paris i november 2015, der 130 personer ble drept.
14 av de tiltalte skal være til stede under rettssaken, deriblant Salah Abdeslam, som er den eneste gjenlevende angriperen. Rettssaken skal vare helt fram til slutten av mai 2022. 145 dager er satt av til høringer med om lag 330 advokater, 300 overlevende, og vitnemål fra blant annet daværende president François Hollande.
Rettssaken etter de traumatiske jihadistangrepene, som ble planlagt fra Syria, er uten sidestykke i omfang. Rettsdokumentene løper til om lag en million sider i 542 bind, som utgjør om lag 53 hyllemeter.
– Alle har sine egne forventninger, men vi vet at dette er en viktig milepæl for resten av livene våre, sier Arthur Denouveaux.
Han overlevde angrepet på konsertarenaen Bataclan, og leder de overlevendes organisasjon, Life for Paris. Ved siden av Bataclan ble også flere utesteder og et stadion angrepet.
31 år gamle Abdeslam rømte åstedet etter å ha kastet fra seg et belte med selvmordsbombe, som ikke fungerte.
Han ble pågrepet fire måneder senere i hjembyen Brussel. Abdeslam har nektet å samarbeide med etterforskningen i Frankrike, og var stort sett stille under en annen rettssak i Belgia i 2018.
Han påsto da at han «kun stolte på Allah» og mente retten forhåndsdømte ham. Et av rettssakens store spørsmål er hvorvidt Abdeslam kommer til å uttale seg når han skal i retten i januar.
Et annet viktig spørsmål under rettssaken blir hvordan en gruppe jihadister kom seg inn i Frankrike uten å bli oppdaget. Angivelig skal de ha gjemt seg blant de store massene flyktninger fra Islamsk Stat i Syria.
De andre 13 tiltalte som ventes å møte i retten er anklaget for alt fra deltakelse i planleggingen av angrepet og for å ha gitt logistisk støtte til brudd på våpenloven.
Seks av de tiltalte skal dømmes i sitt fravær, hvorav fem antas å være døde. I hovedsak skal disse ha blitt drept i luftangrep i Syria, dette gjelder blant annet de franske brødrene Fabien og Jean-Michel Clain.
Belgiske Abdelhamid Abaaoud, som antas å ha vært hovedmannen bak angrepene, ble drept av fransk politi utenfor Paris fem dager etter angrepene.
Blodbadet i Paris begynte sent på kvelden 13. november, da jihadister sprengte seg selv i luften utenfor nasjonalstadionet Stade de France, der Frankrike spilte landskamp mot Tyskland.
President François Hollande var blant tilskuerne. Kun én person ble drept i dette angrepet, en 63 år gammel portugiser ved navn Manuel Colaco Dias.
En gruppe jihadister, deriblant Abdeslams bror Brahim, begynte deretter å skyte vilt rundt seg fra en bil mot en rekke restauranter i en fasjonabel del av Paris. Det var mange folk på utestedene, og på en uvanlig varm kveld var det mange på uteserveringene. 39 mennesker ble drept i disse angrepene.
Det største angrepet skjedde på konsertarenaen Bataclan. Den amerikanske gruppa Eagles of Death Metal holdt konsert for en fullsatt arena. Tre jihadister, deriblant Abdeslam, stormet inn under låten «Kiss the Devil».
90 personer ble drept og mange flere såret i en voldsomt brutal skytemassakre på Bataclan. De tok også gisler, men disse kom seg senere i sikkerhet. Politiet fikk avsluttet massakren og to av de tre gisseltakerne ble drept.
Hollande erklærte unntakstilstand og stengte grensene. Det var første gang det ble erklært unntakstilstand i Frankrike siden krigen i Algerie på slutten av 1950-tallet. Det var det andre større terrorangrepet i Frankrike på mindre enn et år. Ti måneder tidligere hadde jihadister angrepet redaksjonen til satirebladet Charlie Hebdo i Paris og en jødisk matbutikk i hovedstaden, med tap av til sammen 20 menneskeliv.
Rettssaken ventes også å tydeliggjøre de psykiske sårene til de overlevende, de 350 sårede, og familiene til ofrene. Gjennom fem uker fra 28. september skal de vitne.
– Jeg må være der. Jeg kommer til å lide, men det blir et skritt i riktig retning, sier Cristina Garrido til nyhetsbyrået AFP. Garridos sønn, Juan Alberto, var blant de som ble drept i Bataclan.
– Det jeg vil er at de skal høre om den smerten de etterlot oss med, sier hun fra Madrid.
Advokat Olivia Ronen leder gruppa som forsvarer Abdelsam. Hun vedgår at rettssaken vil bli svært følelsesladd, men legger til at retten må holde dette på avstand hvis de skal kunne overholde rettsstatens prinsipper.
Dommen ventes å bli avsagt 24. og 25. mai neste år.
Den eneste tilsvarende rettssaken i nyere fransk historie er nettopp saken etter Charlie Hebdo-angrepet. Den rettssaken begynte i september 2020. Mens saken var underveis ble Frankrike rystet av andre terrorangrep fra unge jihadister, deriblant det brutale drapet på læreren Samuel Paty og knivangrepet ved en kirke i Nice.
Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
