Hvis du syns at stortingspolitikernes mani rundt Parisavtalen og pengebruk på «klimatiltak» vitner om svekket dømmekraft og manglende regneferdigheter, så kan du alltids trøste deg med at Danske folkevalgte er enda sprøere: I den internasjonale pissekonkurransen om hvem som kan sette de mest «hårete klimamål» har Danmark rekorden denne uken på hele 70% CO2-kutt innen 2030. Derfor skal det bygges «energiøy» til 300 milliarder kroner, for eliten har alltid endeløst med penger til egne klimaprosjekter, men aldri penger nok til egne borgere.

Politikere vil ha det stort, dyrt og imponerende

Flertallet av danske partier har nå blitt enige om rammene for Danmarks mest grandiose prosjekt noensinne: En kunstig «energiøy» utenfor Bornholm, med en kostnad anslått til 210 milliarder danske kroner (289 mrd norske kroner), hvorav staten skal eie minst 50,1 posent. Det er Venstre, Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhedslisten, Det Konservative Folkeparti, Liberal Alliance og Alternativet som har gått sammen om å si ja til galskapen:

Kort summert er planen å bygge 200 ekstra store havvindmøller 80 kilometer ute i Nordsjøen vest for Danmark, som igjen skal kobles til en kunstig øy, hvor strøm til rundt tre millioner husstander kan fordeles til Danmark eller Europa hvis det blåser akkurat passe, i samarbeid med nettoperatøren Energinet. I følge avtalen er målet å bygge ut 10 gigawatt havvind rundt øyen, inkludert tre gigawatt som allerede er besluttet. Energiøya skal også legge til rette for produksjon av for eksempel batterier, datasentre og hydrogen i Nordsjøen, så her skal det bli plass til fabrikker, boenheter, havner og whatnot. Det baller på seg, fordi klima.

Avtalen legger opp til at private aktører skal komme med ett samlet anbud på prosjektet, slik at markedet kan danne konsortier og forberede mer detaljerte forslag til gjennomføringen, slik at man innen utgangen av 2021 ta en beslutning om størrelsen på øya. Blant aktørene som har vist interesse er havvindselskapet Ørsted, og det danske pensjonsfondet ATP.

Ingen logikk, ingen kritikk, ingen bremser, og ingen økonomiske hensyn

Prosjektet høster en del kritikk i Danmark, men ikke kritikken man skulle tro: Det vekker bekymring at energiøya først skal være klar mellom 2030 og 2033, og det er for sent til å kunne bidra til det hellige målet om å oppnå 70 prosent kutt innen 2030! Krise!! Klimaminister Dan Jørgensen har imidlertid uttalt at det ikke kan gjennomføres hurtigere. Normal vil det ta ti år å bygge en havvindmøllepark, og dette prosjektet er vesentlig større – men også klimaministeren innrømmer at det haster. Alt rundt klimahysteriet haster. Alle bremsefunksjoner og innsigelser må elimineres.

Kritikken som mangler er den som omhandler realisme, økonomi og virkelighetssans: Offisielt skal «energiøya» kunne produsere rundt 40 terawattimer (TWh) strøm i året, gitt gjennomsnittlig full drift på 4.000 timer av årets 8.760 timer. Sammenlign det med Norges totale strømproduksjon på ca 150 TWh i året, så skjønner man litt mer av størrelsen. Problemet at dette produksjonstallet fordrer at alle møllene fungerer hele året, og produserer full kapasitet 45 prosent av tiden. Ingen vindturbiner i verden er i nærheten av noe sånt, men det er tall hentet fra vindkraft-selgerne, og de lyver jo aldri.

John Etheringtons bok The Wind Farm Scam fra 2009 dokumenterer imidlertid at engelske vindturbiner på hav og land har nøyaktig samme lastfaktor på magre 26,4 prosent. Her er det altså en økonomisk bombe begravet, akkurat som med vedlikeholdskostnadene på havvind, som er vesentlig høyere enn for landvind. Et tredje fare som alltid ligger latent i gigantiske prosjekter som aldri er forsøkt før, (og er klekket ut av «visjonære» politikere uten teknologisk kompetanse, men desto større visjoner og hastverk), er budsjettoverskridelser, konstruksjonsfeil og stadige ombygginger før fiaskoen må innrømmes og ansvaret pulveriseres.  Ikke sant, «månelander» Jens Stoltenberg?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hva vil strømmen koste pr. kilowatt når dette gigantprosjektet står ferdig?

Hva strømprisen blir for å få dette til å lønne seg, er det ingen som snakker om. Det er da også likegyldig, for det er tross alt strømkundene som skal betale, og de har ikke noe valg: Alle må ha strøm, og man kan ikke kjøpe det i storkvanta på salg og bruke det når det er billig, slik du kan med oljefyr – som klimapolitikerne har forbudt. Og skal det produseres hydrogen og batterier på en kunstig øy åtte mil fra kysten, bør pressen stille noen kritiske spørsmål hva det skal det være godt for? Det innebærer nemlig enorme ekstrakostnader med transport av personell, råvarer og ferdig produkt, som igjen bare fordyrer det man produserer. Det finnes ingen logikk i planene rundt energiøya.

Historien taler også sitt tydelige språk: Skremmende mange politikerstyrte og teknologiske utviklingsprosjekter som blir frakoblet sunn markedsøkonomi har en tendens til å feile, fordi det er drevet av overoptimistiske prognoser og manipulerte tall – og verst av alt: Privat prestisje og politisk jåleri. Her kan nevnes alt fra Concorde,  USAs romferge, Dubais kunstige øyer, og Venezias høyteknologiske flomvern. Her i Norge har vi Stoltenbergs famøse «Månelanding» (som Erna har vedtatt å repetere med Langskip, bare med tre ganger så stort budsjett), Og Stortinget som vedtok at Fornebu skulle bli «Fornebyen» med 10.000 boliger og Norges svar på Silicon Valley – og siden gikk alt galt.

Europa har havnet i en situasjon hvor panikkslagne politikere uten teknologisk innsikt, føler seg kompetente til å vedta fremtidens teknologi, og hurtig  «omstille» vestlige samfunn som terapi for egen angst. Hva kan possibly gå galt?

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!