De kongelige eiendommer gjerdes inn av betong, stein og stål. Rundt kongsgården på Bygdøy støpes det nå en ny, høyere og kraftigere betongmur som er armert langt ned i bakken. Oppå den kommer et smijernsgjerde.

Eiendommen var Kong Olavs favorittsted fra han ble født og frem til hans død i 1991. I hans tid kunne andre turgåere møte ham på stiene rundt kongsgården mens han luftet bisken, og utallige er de historiene om hans vennlige hilsen eller en kjapp replikk i forbifarten (kvinner til hest var intet unntak).

Det blir neppe mange tilsvarende historier fremover, ettersom sikringen holder kongefamilien innestengt og vanlige borgere på behørig avstand. Eller som Riksantikvaren skriver: «Samlet sett vil disse tiltakene være viktige bidragsytere til å redusere eiendommens sårbarhet og besørge Kongefamiliens trygghet».

Billig blir det samlet sett heller ikke. Dette sa man i 2017:

– Vi har lenge jobbet med sikkerhetsprosjektet. Vi begynner nå gjennomføringen av tiltak for å sikre kongefamilien, ansatte og besøkende på de kongelige eiendommer, sier kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Det kongelige hoff.

Arbeidene er forventet å være ferdig i 2020, og hele prosjektet kan koste opp mot 592 millioner kroner.

Alle disse tiltakene gjør noe med oss. Norge er ikke lenger et åpent og trygt samfunn.

(Idylliske Bygdøy kongsgård er ikke en kongelig eiendom, men Staten har stilt den til rådighet for Hans Majestet.)