Slakter MDGs økonomipolitikk. Førstekandidat i Oslo, Bjørn Revil i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Foto: Lise Åserud / NTB.
Nå får MDG knusende kritikk for sin økonomiske politikk. Det hevdes at partiets planer og visjoner vil være «en katastrofe for norsk nasjonaløkonomi og velferden vår».
I de store mediene har omtalen av MDG for det meste foregått på partiets egne premisser. Journalistene har gitt ukritisk oppmerksomhet til MDGs mange ideer og planer knyttet til en påstått klimakrise.
Men hva står egentlig MDG for på andre områder? Hvordan er eksempelvis deres økonomiske politikk bygget opp, og hvor godt tåler den å bli gått etter i sømmene?
Bjørn Revil, stortingskandidat for FNB i Oslo, setter søkelys på dette i et innlegg i avisen Vårt Oslo. Resultatet er ikke særlig smigrende for MDG, og kan være tankevekkende for en del av dem som vurderer å stemme på partiet:
Hvordan tenker MDG rundt økonomi? Hvordan kan de kutte kraftig i flere vekstnæringer, samtidig som de har et så avslappet forhold til uforutsette utgifter i milliardklassen? spør Revil.
Han viser til hvordan partiet har håndtert økonomisk ansvar i byrådet i Oslo:
Oslo har nettopp blitt utsatt for tidenes kommunale kostnadssprekk. En sum på omkring 13 milliarder forsvant under konstruksjon av byens vannforsyning. Ut over generelle påstander om markedsendringer har vi ikke fått vite hvorfor.
Revil minner om hvem som hadde sentrale roller i dette kaoset:
Ansvarlige byråder var miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) og finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG). Berg ble kastet, men tok det hele med ro da hun uansett regnet med å bli valgt inn på Stortinget til høsten. Og fra finansbyråd Wilhelmsen har det vært temmelig stille.
Lan Marie Berg (MDG). Foto: Terje Pedersen / NTB.
Bjørn Revil har sett nærmere på MDGs økonomiske visjoner. Hans oppsummering er hard:
MDGs økonomiske politikk er beskrevet i heftet «Norge trygt ut av olja». Det burde flere lese. Innholdet er skremmende og urealistisk. Et gjennomgående trekk er storstilt satsing på teknologi som ikke gir økonomisk overskudd, eller som det ikke finnes marked for. Satsing betyr her utgifter.
MDG støtter at man bruker titalls milliarder på karbonfangstteknologi under en forutsetning av at resten av verden vil betale oss gigantiske summer for å lagre karbon på bunnen av Nordsjøen.
Problemet er bare at ingen andre nasjoner ønsker å betale for det. Dette er et rent tapsprosjekt. Markedet er ikke der.
Videre vil MDG gjennomføre en massiv utbygging av vindturbiner til havs. Dette er teknologisk krevende og veldig dyrt, skriver han, blant annet.
Revil trekker frem et eksempel han synes skiller seg ut som ekstra håpløst:
Men det mest meningsløse prosjektet er en plan om å førtidspensjonere deler av oljearbeiderne. Dette er i dag svært lønnsomme arbeidsplasser, og man kan ikke uten videre erstatte inntekter med utgifter.
Han spør videre hvordan MDG vil skaffe penger til å holde norsk velferd oppe:
Leser man litt mellom linjene, er det tydelig at den egentlige inntektskilden ligger i høyere og høyere miljøavgifter for folk flest. Dette kamufleres som «legge til rette for å ta grønne valg» og lignende.
Men det innebærer at et helt alminnelig liv vil bli dyrere og dyrere for folk flest, i takt med at MDG erstatter lønnsomme næringer med ulønnsomme.
Dersom dette er MDGs plan for den norske økonomien i fremtiden, kan man like gjerne si at det er en plan for å erstatte inntekter med utgifter. Det er mulig dette er bra for klimaet, men for nasjonaløkonomien og velferden vår vil det være en katastrofe.
Noen må faktisk tjene pengene som vi alle lever av, avslutter Bjørn Revil, stortingskandidat for FNB.
Les også:
Finanskjendis fullstendig oppgitt over MDG: Bør kalles «forbudspartiet»
Nå er den her! Bestill årets boknyhet, full av sjokkerende avsløringer:
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres:
Gi et bidrag til Document i dag:
