Det er på tide å våkne og stille de viktige spørsmålene.
Hva var grunnlaget for nedstengingen 12. mars 2020?
Hvorfor ble det aktuelt med smitteverntiltak vi aldri har sett tidligere i Norge? Som utstrakt bruk av munnbind, lockdown med store negative konsekvenser for både næringsliv, innbyggere og samfunnsliv, bruk av karantene og isolasjon og såkalt smittesporing. Hvor kom disse nye planene fra?
Hvorfor har pressen i 1,5 år knapt stilt ett kritisk spørsmål i regjeringens pressekonferanser, utover hvorfor de ikke strammer hardere til eller vaksinerer raskere?
Nye begreper og tiltak over en lav sko. Begreper som var ukjente inntil for 1,5 år siden. Innreisekarantene, isolasjon av person med positiv test, PCR test, hurtigtest, kohort, munnbindpåbud, nærkontakt, smittesporing, koronasertifikat. Hvor kom disse begrepene og retningslinjene fra? Hvor er kunnskapsgrunnlaget?
Hvorfor følger alle land omtrent den samme planen? Hvorfor forløper denne pandemien likt, med de samme kurvene for smitteutvikling, håndteringen (noen strengere enn andre) av tiltak og godkjenning av vaksiner – kun med små forsinkelser fra land til land?
Hvorfor blir en midlertidig godkjent vaksine, basert på en ny teknologi, rullet ut med et hastverk vi aldri har sett, stadig ned i aldersgruppene og til gravide og ammende? Basert på en endring av retningslinjene fra WHO i 2020 om at flokkimmunitet kun blir nådd gjennom vaksinering.
Hvorfor bekymrer verken medier, myndigheter eller politikere seg for at antallet bivirkninger er høyere enn for noe annet medikament eller vaksine? Det er særlig alarmerende ettersom vaksine settes i personer som er friske. Per 26. august var det nær 28 000 innmeldte bivirkninger til Legemiddelverket, og det blir meldt inn flere bivirkninger fra yngre enn eldre. Mennesker med livet foran seg og med god helse. Mediene virker lite opptatt av denne utviklingen. Hvorfor?
Selv om innmeldte bivirkninger øker for hver uke, presser myndighetene på for at innbyggerne skal ta dose to. Ingen tanker rundt at flere av de som nå betakker seg for flere doser har opplevd kraftige bivirkininger – kanskje til og med livstruende – etter én dose? Ernas tilsynelatende empati med etterlatte etter eldre mennesker på sykehjem som døde med eller av korona står i grell kontrast til den åpenbare manglende empatien med de som blir alvorlige syke eller til og med dør etter vaksine.
Koronasertifikatet ligger og venter i bakgrunnen. Hva skal det brukes til, utover å segregere mennesker som har vært på utenlandsreise? Blir Norge som Tyskland, Frankrike, Italia og Canada der du blir frarøvet en alminnelig liv om du ikke ønsker å ta vaksiner som fikk nødgodkjenning i desember 2020, som ikke er ferdig testet før om ett par år – og som allerede har gitt mange, alvorlig bivirkninger?
Og hva med dose tre? Eller fire? Hvor mange doser vil du måtte ta for til enhver tid å være såkalt fullvaksinert? Ingen vet.
Norske medier opptrer så langt som informasjonsavdelinger for myndighetene. Per 1. september 2021 har ikke Norge et ordinært demokrati, vi er styrt av unntakslover der den fjerde statsmakt har gått i symbiose med regjeringen. Propagandaen og splitt og hersk retorikken er ikke bare påfallende, den er overtydelig. Stortingspolitikerne har abdisert og driver valgkamp der koronahåndtering og konsekvenser av politikken det siste året er tabu. Samtidig testes barn og unge over en lav sko, og helseministeren og Nakstad er nærmest daglig i alle kanaler med sitt vaksinepress.
Det er uholdbart og skremmende, men fortsatt sover tilsynelatende de fleste nordmenn. Lykkelige, uvitende og konforme – og med en tro på at onkel Stat og tante Pfeizer er deres aller beste venner.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
