Det skytes i en T-banevogn. Den er full av folk, eller «travel», som politiet uttrykker det. Men slapp av: Det er ingen fare.
Ingen var i natt ennå pågrepet etter at en mann i 20-årene ble skutt ved T-banestasjonen på Brynseng i Oslo mandag kveld. Mannens tilstand er alvorlig, men ikke kritisk, heter det. Han er skutt i magen.
At folk blir skutt i det offentlige rom, er svært alvorlig. Det er egnet til å spre frykt i befolkningen.
Det blir maktpåliggende for politiet å berolige. Understreke at man ikke tror at den som ble skutt, var et tilfeldig offer.
Politiets innsatsleder Brian Skotnes forsikrer overfor Aftenposten at man bruker «hele verktøykassa» i etterforskningen.
– Det er alvorlig at en person blir skutt i det offentlige rom. Det er veldig sjelden at tilfeldige personer blir skutt, sier innsatsleder.
Også operasjonsleder Line Skott kjenner rutinen, hun beroliger: Det er ingen grunn til å tro at de involverte er farlige for andre.
– Ikke ut ifra de opplysningene vi har nå, sier hun til NTB.
Til TV 2 sier Skotnes at «fornærmede ble skutt i mageregion inne i en relativt travel T-banevogn. Det ble raskt satt i gang livreddende tiltak, før han ble kjørt til Ullevål sykehus.»
Ut fra beskrivelsen av handlingsforløpet skjønner vi at det har vært mange vitner. Noen har også trådt til med livreddende førstehjelp.
De kom trolig hjem med blod på hender og på klær. Mange har hatt sterke inntrykk.
Hva tenkte de som befant seg i T-banevognen da skuddene falt?
Hva tenkte de som stod på perrongen? De tenkte neppe særlig mye, de var livredde. De fryktet at de skulle dø.
Monica Klem Govenius sto på perrongen og ventet på T-banen. – Folk kom løpende. Så smalt to skudd, forteller hun til Aftenposten.
– Da eskalerte det helt. Alle ble kjemperedde på perrongen. Vi løp ned til enden av perrongen, sto i en klynge der og lurte på om vi skulle bli skutt eller ikke.
De som klynget seg sammen, var kanskje på vei hjem, kanskje på vei for å treffe venner. Nå står de der på perrongen og frykter for sine liv. Govenius:
– Jeg synes dette var skremmende, jeg ble lei meg. Det er ikke Oslo, det er ikke vår by mer.
Du må høre på politiet, Monica.
Det er ingen grunn til uro.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!