Hvor nå rett er galt og galt er blitt rett, med økende mobbing av fredelige kristne, ledet av riksmediene og subsidiert av statsmakten. Avkristningen av Norge er politisk bestemt, knapt uten diskusjon. For nå gjelder det tilsynelatende å fremme islam. Men nå etter Afghanistan burde rekylen komme. Truls Olufsen-Mehus fra Hammerfest utmerket seg på Oslo Symposium nylig. Han kvalifiserte seg der, min mening, til å kunne overta formannsjobben i KrF for å stoppe partiets svulstighet og pretensjon. For se, den politiske overløperen Knut Arild Hareide ble tilstått en ministerposisjon av en farlig liberal ledelse. Hvorfor er aldri forklart.
Olufsen-Mehus fortalte helt entydig og enkelt at det har en «kostnad» i samfunnsdebatten å være kristen. «Folk får sjokk når jeg sier det finns bare to kjønn, at alle er født i rett kropp og at livet startet ved unnfangelsen, og at barnet har det best ved å vokse opp med mor og far». Da våkner livsstil-inklinasjonen og roper «blasfemi» – det kan du da ikke si. Jo, det må faktisk sies, både høyt og tydelig. To-kjønn- modellen tilhører de konservative kristne, tydeligvis ikke liberalister som tilpasser seg hva som helst, sågar salg av narkotika. Spør bare H.P. Marthinsen, tidligere narkotika-avhengig, nå kristen, som ble sjokkert over det nå liberalistiske KrF. Forresten fra Hammerfest, han også; i bokseringen kalt Finnmarks store sønn.
Der finns to sett kristne, de sosialist-kristne med biskopene på lag, utnevnt av sosialister, og/eller av dem som «innstiller» kvinnelige «følelses-islam-snille» biskoper, helst av typen SV-politikere. Disse er innvandrings-ivrige (og skaper derved et ukristelig kaos), noe som blir promotert tydeligst av avisen Vårt Land. Det andre settet er de konservative bibeltro som er støttet av avisen Norge Idag med Finn Jarle Sæle som redaktør. Han støtter jeg, og han slipper meg til med sterk KrFs lederskaps-kritikk når de stemmer Pride og annet uvettig som å devaluere det norske flagget. KrF et bøyelig, spakt medlem av Erna Solberg-regjeringen hvor hun oppfører seg som sjefs-ateist og globalist. Med en anti-norsk politikk til alt annet enn en fredelig kristendom og Norges beste. At KrF ikke har stilt henne opptil flere kabinettspørsmål, er konformt og skuffende. Derfor har jeg stemt PDK med den konservative Erik Selle i spissen. Han gjorde en kjempegod figur ved sin tale på Oslo Symposium, kanskje den beste av samtlige deltagere. Og der var mange gode.
Jeg er av dem som ikke forstår hvorfor mange borgerlige velgere velger å skjære over grenen de selv sitter på, passivt til fordel for sosialisme og globalisme. Som ikke ser at løgnen rir alle de nåværende stortingspartiene. Uten unntak det, en kamp om makt og privilegier. Men se, sosialismen har vist seg ikke-bærekraftig overalt i verden, senest demonstrert av skrekkveldet i Venezuela – der med narkotikakartellene inkludert. Mer enn 3 millioner har flyktet til dels hals over hode over grensen til Colombia og derfra videre ut i verden, og naturlig nok mest til andre latinamerikanske land. Utdannede og driftige de fleste, og mange kristne. Et fra naturens side rikt land, kanskje med verdens største oljeforekomster. Men det til tross, landet er på få år kaputt blitt. Av NRK beskrevet som fremtidens modell-samfunn under Chavez. Nå gjør sulten seg gjeldende, i hovedstaden Caracas jakter ungguttene på rotter for å få noe å spise.
Jeg strakte en hjelpende hånd til et flyktning-ektepar fra Venezuela i Chile med et lite barn som virkelig var hardt ute å kjøre. Vi ble venner, jeg bor selv i Chile og har fått høre direkte og fra deres venner om de kaotiske, korrupte tilstander i deres hjemland. Men NRK er blitt taus som graven, ingen erkjennelse av sosialist-løgnen de selv bare for få år tilbake fremmet og propaganderte. Faktisk, løgn er blitt en politisk levevei også i gamle Norge, hvor vi tidligere, fattigere, skrøt av lite korrupsjon. Men følg nå pengene, og du finner løgnen; for oljepengene har sine skyggesider med stormannsgalskap og uærlighet. Akkurat det må jeg omtale i en annen kronikk. Blant annet ser jeg et korrupt UD hvor «de» hjelper hverandre med vennetjenester og tildekning på forskjellig politikervis.
Konklusjon: Det går nå raskt mot valg. Om to uker avsluttes spillet. Herfra og inn loves og lyves det i vilden sky. Det viktigste, som i stol-leken, er å sikre seg fortsatt plass rundt grøt-fatet. For etter «målpasseringen» blir bløff knapt kalt til regnskap. Når for øvrig all slags unnskyldninger er enkle å produsere i en sådan sleip bransje. Erik Selle sa det, her trenges nytt «blod», dvs. til fortynning og kontroll av det eksisterende.
På engelsk: «the solution to pollution is dilusion». Å få et fullstendig utskiftet storting i én runde er ikke mulig, om enn ønsket. Til det trenges det flere valg på rad. Stortinget er som en super-tanker, tung å vende. Alle nåværende partier burde straffes når Stortinget er omgjort til en lekegrind for de lekevoksne og nær alle uten praktisk arbeidserfaring. Noen politiske broilere sågar uten livserfaring. All makt i denne sal, het det en gang. Det er blitt en vits med et hestehandlende parti-velde-system av ledere som arrangerer kulissene for sitt eget maktspill. Kollektivt ønsker de ingen forstyrrelse, takk. Stem derfor på konservative og stødige Erik Selle. Han er en annerledes politiker.
