Taliban vil gi al-Qaida mer diskret støtte i Afghanistan enn sist de styrte, da de støttet terrornettverket åpent, mener analytikere.
Etter å ha tatt makten for første gang i Afghanistan i 1996, fikk al-Qaida en frihavn i landet for å drive treningsleirer. Taliban kalte til og med al-Qaidas leder Osama bin Laden en gjest i landet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen.
Men etter at de ble styrtet fra makten i 2001 på grunn av støtten til al-Qaida, ventes de nye Taliban-myndighetene denne gangen å innta en annen holdning.
– Hvis Taliban i 2021 er forskjellig fra Taliban i 2001, er det ikke fordi de har moderert sin mørke religiøsitet, men fordi de ikke ønsker å gjøre samme strategiske feil, nemlig den blinde støtten til al-Qaida som kostet dem makten, sier Jean-Pierre Filiu, en jihadist-ekspert ved universitetet Sciences Po i Paris.
Filiu sier han venter at Taliban igjen tilbyr bin Ladens etterfølger Ayman al-Zawahri og andre sikkerhet i landet som følge av de personlige båndene mellom bevegelsene.
Fedrene til Sirajuddin Haqqani og mulla Yaqoob, som begge er toppledere i Taliban, hadde i sin tid sterke bånd til bin Laden.
Og da Talibans leder Haibatullah Akhundzada ble utnevnt i 2016, fikk han overstrømmende ros fra Zawahri, som kalte ham de troendes emir.
I forbindelse med avtalen som daværende president Donald Trump gjorde med Taliban i fjor, lovte Taliban å hindre jihadistgrupper i å bruke Afghanistan som base for angrep på USA.
I et intervju i mars i fjor hevdet utenriksminister Mike Pompeo at Taliban hadde brutt med al-Qaida.
Men Michael Rubin, tidligere tjenestemann i Pentagon og nå ved tenketanken American Entreprise Institute, sier at Taliban aldri mente alvor med å kutte båndene til al-Qaida, og at USA ikke burde ha forventet det.
– Til sjuende og sist dreier dette ikke seg om at to politiske eller militære grupper kutter båndene, men heller at bror bryter med bror, eller at fetter bryter med fetter, sier Rubin.
Edmond Fitton-Brown, lederen for FN-delegasjonen som følger IS, Taliban og al-Qaida, har kommet til samme konklusjon.
– Vi mener at toppledelsen i al-Qaida fortsatt er under Talibans beskyttelse, sa han i februar til TV-nettverket NBC.
Ayman Jawad al-Tamimi ved George Washington-universitetet i Washington tror båndene blir annerledes framover denne gangen.
– Det blir mer i skjul. Det blir ikke en så åpen tilstedeværelse. Jeg tror ikke de vil la dem etablere åpne treningsleirer som kunne oppdages utenfra og bli bombet, sier han.
– Taliban kan prøve å gjøre noe som ligner på det Iran gjør. De holder noen al-Qaida-ledere i husarrest, mens de samtidig ikke hindrer dem i å kommunisere med sine medlemmer, sier al-Tamimi.
Iran benekter alle bånd til al-Qaida og avviser at de gir dem beskyttelse, enda amerikanske medier i fjor meldte at nettverkets nestleder var blitt drept av israelske agenter i Teheran.
Rubin mener at Talibans lynoffensiv for å ta makten i Afghanistan var en enorm etterretningsblunder som tyder på at Vesten har dårlig evne til å stå imot nye trusler fra al-Qaida i Afghanistan.
– Se hva CIA overså: De fikk ikke med seg at Taliban hadde startet politiske samtaler med lokale ledere i hele landet for å få dem til å gå over til dem, og de fikk ikke med seg at Taliban hadde utplassert sine styrker over hele landet så de skulle være klare til angrep på hver eneste provinshovedstad, sier Rubin.
En annen mulig konsekvens av Talibans maktovertakelse kan bli bekjempelse av en lokal IS-gruppe bestående av folk som brøt med Taliban i 2014.
Filiu sier at Taliban aldri vil tilgi et slikt svik og vil kjempe til siste slutt for å knuse denne jihadistgruppa.
– Taliban vil uten tvil samtidig sørge for at denne undertrykkingen av IS blir lagt merke til, for å forbedre sitt renomme i Vesten, sier han.
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
