VG-målingen forleden varsler at en Ap-ledet regjering etter valget ikke uten videre kan basere seg på et stortingsflertall med Senterpartiet og SV. Jonas Gahr Støre må lene seg på Rødt og Miljøpartiet De Grønne også.

Én enkeltmåling bør ikke lede til altfor vidtrekkende konklusjoner, men VG-målingen bekrefter tendensen i andre målinger: Arbeiderpartiet er i tilbakegang. Det samme er Senterpartiet. Selv SVs fremgang kompenserer ikke for dette. Hvis Ap skal lede en regjering sammen med Sp, må den, for å få flertall i Stortinget, også støttes av MDG eller Rødt i tillegg til SV.

På gjennomsnittet av august-målingene ligger de fire borgerlige partiene over 10 prosentpoeng under valgresultatet i 2017. Men velgerflukten har ikke kommet det største opposisjonspartiet til gode. Ap-snittet i august på 23,8 prosent er 3,6 prosent svakere enn katastrofevalget for fire år siden. Norsk politikk preges av at både regjeringspartiene og regjeringens fremste utfordrer går tilbake – samtidig. 

Det er Senterpartiet og de tre partiene med autoritær ideologi helt til venstre som opplever økt støtte fra velgerne. Sp ligger på snittet av august-målingene over 5 prosentpoeng over 2017-valget. Ytre venstrepartiene fikk til sammen 11,6 prosent av stemmene for fire år siden. Snittet for august viser 18,6 prosent. Flertallet av velgerne ønsker et skifte, men samler seg altså ikke om Arbeiderpartiet.

Endringene på fire år er særlig tydelige i hovedstaden. Siste Oslo-måling, gjengitt i Dagsavisen før helgen, viser en tilbakegang for Ap på 5 prosentpoeng i forhold til 2017-valget. Samtidig har de partiene som er til venstre for delestreken og bekjenner seg til en autoritær ideologi, en samlet fremgang på 15 prosentpoeng. 35 prosent av Oslo-borgerne støtter nå røde og grønne sosialister og kommunister.

Når regjeringspartiene har mistet hver 5. velger siden 2017, uten at de frafalne søker seg til Arbeiderpartiet, er det en følge av hvordan Ap oppfører seg og blir oppfattet blant velgerne. 

I klima- og oljepolitikken har Ap utmeislet enstemmige kompromisser. I stedet for klar tale. Ap mener litt om alt – for å tilfredsstille alle samtidig. Det har ført til at partiet har mistet troverdighet både blant industriarbeidere og de ihuga miljøaktivistene som tror verdens værlag kan endres ved nye og høye avgifter. 

Et gammelt ordtak forteller at omgangskretsen betyr mye for ens omdømme. «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er» er fortsatt et gyldig utsagn. Dette gjelder både for folks privatliv og i det politiske livet.

Velgerne frykter, og vi vil si med rette, følgene av at en Ap-ledet regjering trenger SV, Rødt og MDG som parlamentariske støttekontakter. Det er en rolle som de autoritært innrettede partiene ikke vil spille gratis.

«Slik skal dei presse Støre», lød Klassekampens overskrift på en artikkel i forrige uke om hvordan Ap i regjeringsposisjon skal tvinges til sterkt økte skatter, nye klimaavgifter og en forsert nedtrapping av norsk oljeproduksjon.

Det er klart at velgere på vandring merker seg hva som blir forlangt av de partiene som vil utgjøre en Ap-ledet regjerings parlamentariske grunnlag. Dette er noe som Erna Solberg & co. vet å spille på i tiden frem til valget.

Politikkens mørke krefter skygger for Arbeiderpartiet. En autoritær omgangskrets smitter alle i kretsen.