Når Taliban klarte å ta makten i Afghanistan uten noe blodbad, er kanskje forklaringen at mesteparten av befolkningen i landet heller ville styres av den voldelige islamistbevegelsen enn en regjering støttet av Vesten, slik Johanna Tschavoll er inne på i det østerrikske nyhetsmagasinet Exxpress. Flere steder ble Taliban ønsket hjertelig velkommen, skriver hun.
Ikke desto mindre vil tjue års vestlig nærvær uunngåelig ha ført til at en ikke ubetydelig del av Afghanistans 40 millioner innbyggere vil ha manifestert sans for vestlig livsstil. De som har gjort det, kommer sannsynligvis til å bli strengt straffet, advarer den franske generalen Dominique Trinquand. Kvinner som har startet egen virksomhet og tjent penger, forsøker nå å skjule sine spor ved å ta pengene sine ut av banken, sier Trinquand til France Info.
Det er lett å tenke seg at en million mennesker vil føle seg spesielt utrygge i Afghanistan under Taliban, og dermed føle sterkt behov for å rømme fra landet, og da helst til Vesten – fremfor alt Europa. Men dersom det oppstår en menneskestrøm ut av Afghanistan, vil det utvilsomt følge lykkejegere, ganske sikkert også jihadister, med på lasset. Hvordan skal vår verdensdel forholde seg til det som tegner til å bli dels en humanitær nødsituasjon og dels en trussel?
Vi ser allerede nå klare tegn til at det blir en kamp mellom venstre og høyre, der førstnevnte vil åpne dørene, mens sistnevnte bare vil holde dem såvidt på gløtt.
I Frankrike har presidentkandidat og Rassemblement Nationals (RN) leder Marine Le Pen vært raskt ute med å si at Talibans maktovertagelse er tragisk, men at den ikke forplikter Frankrike til å ønske afghanske migranter velkommen, skriver det franske nyhetsmagasinet Marianne. Myndighetene må prioritere å beskytte franskmennene mot den kommende migrasjons-tsunamien, mener Le Pen.
✍🏻 Prise du pouvoir par les #Talibans en #Afghanistan : un avertissement qui appelle une initiative internationale de grande envergure.
Retrouvez mon communiqué de presse : https://t.co/E9pXK40moC
— Marine Le Pen (@MLP_officiel) August 16, 2021
Resten av høyresiden virker imidlertid åpen for å hjelpe afghanere som har bistått Frankrike.
Det franske sosialistpartiets leder Olivier Faure inntar stikk motsatt syn av RN-lederen. Det er skammelig at folk stiller seg likegyldig til ubevæpnede sivile som rømmer fra Talibans barbari, mener Faure, som trekker en linje til nazismens forfølgelse av jøder.
Qd je lis les commentaires insensibles à ce que vivent ces populations civiles désarmées qui fuient la barbarie des #talibans, j’ai honte. Faut-il rappeler ce que furent les routes de l’exode face au nazisme ? Et que nous fûmes sauvés par l’héroïsme d’étrangers ?#Afghanistan https://t.co/O2Z6iAxbS5
— Olivier Faure (@faureolivier) August 15, 2021
Sosialistpartiet tar da også til orde for en humanitær bro ut av Afghanistan – men beskyttet av hvem? Med Talibans samtykke? Til hvilke land? Og under hvilke betingelser?
Som et ekko av debatten i Frankrike har FrP-leder Sylvi Listhaug og SVs stortingsrepresentant Karin Andersen de samme oppfatningene som henholdsvis Le Pen og Faure. Norge må ikke signalisere at afghanere er velkomne hit, sier Listhaug til VG.
– Jeg mener det er ekstremt viktig at vi ikke sender signal som betyr at det ser ut som om grensene til Norge er åpne.
Hun tror vi står foran en strøm av flyktninger.
– Det kommer til å komme en asylstrøm nå, garantert, blant annet de som har penger og har råd til å betale menneskesmuglere for å komme til Europa.
Norge og andre vestlige land må ta ansvar, repliserer Karin Andersen, dog uten å si noe mer konkret enn at vårt land bør ta inn 500 flere kvoteflyktninger. Den berømte dråpen i havet.
Kanskje er det Listhaug som skisserer det mest realistiske scenariet:
– I en situasjon hvor mange millioner lider i Afghanistan, har vi ikke en moralsk forpliktelse til å ta imot flere flyktninger?
– Vi har en moralsk forpliktelse til å hjelpe flest mulig. Det gjør vi ikke ved å hente flest mulig til Norge, men å hjelpe veldig mange flere i nærområdene. Vi må bruke mye penger på å hjelpe mange, fremfor noen få.
Det er dermed lett å tenke seg at vestlige land vi skrive ut en sjekk til land i det utvidede Midtøsten som er villige til å ta imot afghanske diasporaer.
Noen vil i så fall finne veien vestover til Tyrkia, der president Erdogan allerede har vist at han er rede til å bruke migranter som utpressingsmiddel mot Europa. Andre vil komme seg til Nord-Afrika, der menneskesmuglere og NGO-er venter.
Det finnes egentlig ingen gode løsninger for Europa i denne suppedasen. Det er galt å la afghanere med avsmak for Taliban og sympati for Vesten i stikken, det er galt å hente dem til vår verdensdel der de færreste vil ønske dem velkommen, og det er galt å overlate dem til Erdogan og kompani. Men det siste er ganske sikkert den minst dårlige løsningen.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!