Pandemien har ikke bare vært negativ for norsk ungdom. Mange synes den spesielle tiden også har hatt sine positive sider, og åtte av ti er tilfreds med livet.

– Selv etter å ha levd ett år under en pandemi, gir undersøkelsen et bilde av en ungdomsgenerasjon som stort sett har hatt det bra og som har taklet utfordringer på en god måte, skriver forsker Anders Bakken, som er leder for den årlige Ungdata-rapporten fra instituttet NOVA ved Oslo Met.

I år har 140.000 elever på ungdomsskoler og videregående skoler vært med i Ungdata-undersøkelsen. Skoler i 209 kommuner har svart. Den store undersøkelsen er blitt gjennomført årlig siden 2010.

81 prosent av de norske ungdommene sier i år at de er tilfreds med livet. I fjor før pandemien var det tilsvarende 85 prosent. Rapporten presenteres mandag under Arendalsuka.

Men selv om det ikke er store endringer, betyr det ikke at pandemien har gått upåaktet hen for norsk ungdom.

– Det store flertallet av norsk ungdom opplevde at pandemien påvirket livet deres i negativ retning. Det har gått mest ut over fritidsaktiviteter og de sosiale møtene, ifølge rapporten.

Mange mener pandemien har påvirket dem litt negativt. 27 prosent av de spurte sier at pandemien har påvirket livet deres «veldig mye» eller «mye» i negativ retning.

Samtidig har et flertall også opplevd at pandemien har sine positive sider (68 prosent). Forholdet til familien har for flere fått et positivt oppsving.

For unge er venner og jevnaldrende spesielt viktig. Det å stå utenfor det sosiale livet er særlig sårt.

– Koronaspørsmålene tyder på at savnet av venner, og det å ikke treffes gjennom fritidsaktiviteter, har vært en av de største negative konsekvensene av restriksjonene, sier Bakken.

Samtidig viser undersøkelsen at de aller fleste norske tenåringene har hatt venner å være sammen med. Det gjelder både før og etter pandemien. 9 av 10 har en fortrolig venn.

– Samtidig er det bekymringsfullt at noen mangler venner, understreker Bakken.

2 prosent av norske ungdommer har for tiden ingen de beskriver som venner. 4 prosent har ikke noen å være med i friminuttet, og 7 prosent mangler noen i fritiden.

30 prosent av ungdommene i Ungdata-undersøkelse sier de følte seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under koronatiden enn før. Omtrent like mange bekymret seg mer eller opplevde seg som mer ensomme.

Røde Kors har også gjennomført en mindre undersøkelse blant ungdom mellom 16 og 19 år. Den ble gjennomført i februar og mars. Her forteller mange om ensomhet. Over sju av ti føler seg ensomme for tiden, nesten hver fjerde føler seg ensom ofte, mens halvparten svarer at de føler seg ensomme av og til.

Det er flere jenter enn gutter som føler seg ensomme.

– Røde Kors er bekymret for økt ensomhet blant unge. Undersøkelsen som presenteres i denne rapporten, er bare én av mange indikasjoner på at altfor mange unge mennesker sliter med vonde tanker og ensomhet, sier generalsekretær Bernt Apeland i Røde Kors.

Organisasjonen viser til at smitterestriksjonene ikke bare har isolert unge, men pålagt dem å velge venner og stenge andre ute. Dette er en utilsiktet konsekvens av restriksjonene, og utenforskap og ensomhet er blitt satt i et system.

– Etter at vi har lagt pandemien bak oss, må fellesskapet ta barn og unges varselrop på største alvor, sier han.

Røde Kors rapport blir presentert mandag morgen under Arendalsuka.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!