Taliban rykker stadig frem, og USA har trukket sine styrker ut. Flere provinshovedsteder kontrolleres allerede av islamistene. Men svenskene skal fortsette med sin bistand selv om Taliban tar over.

– Det är våldsamma strider i nästan samtliga provinser. Så här många dödsoffer har vi inte haft på över tio år, sier utenriksminister Ann Linde (S) till Sveriges Radio (SR)

Hun beskriver situasjonen som «fruktansvärd» siden Taliban innfører sharialover i områdene de kontrollerer. Dette fører blant annet til en sterk undertrykkelse av kvinner.

I går (8. august) erobret Taliban tre provinshovedsteder på én dag. Nok en provinshovedstad ble erobret i dag, melder NTB.

Helene Lackenbauer ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) mener den sittende afghanske regjeringen kan komme til å falle. Enten må de rømme landet, eller forsøke å inngå et forlik med Taliban.

NATO har hatt soldater i landet i 20 år, til ingen nytte. De fleste vestlige land, som har overøst Afghanistan med bistand i årevis, sier de ikke vil gi bistand til et regime ledet av Taliban.

– Många länder kommer troligen dra tillbaka sitt bistånd, säger Lackenbauer till SVT.

Men den svenske regjeringen tenker ikke å redusere sin bistand,

– Nu är det ännu viktigare att vi fortsätter att vara en av de allra största biståndsgivarna i världen, sier Linde til SR.

Den rødgrønne regjeringen skrev i en pressemelding 29. april:

Regeringen har idag beslutat om ny strategi för Sveriges utvecklingssamarbete med Afghanistan för perioden 2021–2024. Strategin omfattar sammanlagt 3 288 miljoner kronor och riktar bland annat in sig på att stärka mänskliga rättigheter, demokrati och jämställdhet samt utbildning, hälsa, fred och ekonomisk utveckling.

– Kvinnors ställning måste fortsatt stärkas och vi kommer fortsätta stödja en fredsprocess som ger alla afghaner en röst, sier bistandsminister Per Olsson Fridh (MDG).

Hvordan svenskene skal nå disse målene i et land som styres av Taliban er uklart.

Les også: Taliban innfører bestialsk skrekkregime i Afghanistan: Islam på sitt verste

Norge også er en stor bidragsyter til Afghanistan, og i 2021 er det planlagt 650 millioner kroner til dette formålet. Norge har dog forpliktet seg kun for et år. Den norske utenriksministeren stilte i 2020 tilsynelatende noen krav for fortsatt bistand.

– Vår støtte og videre nivå vil bli vurdert blant annet på grunnlag av myndighetenes innsats mot korrupsjon. Tilfredsstillende fremgang i fredsprosessen er viktig, sa Eriksen Søreide i sitt innlegg på giverkonferansen i fjor høst.

Totalt har de såkalte giverlandene lovet 107 milliarder kroner i bistand til Afghanistan de neste fire årene. Dette er faktisk en reduksjon på 30 milliarder kroner sammenlignet med forrige fireårsperiode.

Ifølge regjeringens egne sider har Norge i perioden 2001 til 2014 gitt 7,6 milliarder kroner til sivil bistand i Afghanistan. Hva det militære engasjementet kostet vet jeg ikke. USA brukte  svimlende 2.26 billioner dollar ifølge Cost of War Project ved Brown University. I perioden 2002 til 2014 bidro 8.500 norske menn og kvinner sivilt og militært i landet.

Til tross for den massive innsatsen fra vestlige land, som har bidratt med store summer over lengre periode, så øker fattigdommen.

Afghanistankomiteens landdirektør Terje Watterdal beskrev situasjonen slik i november.

– Det er flere faktorer som til sammen bidra til at situasjonen er blitt prekær: Krig, erosjon på grunn av årlige flommer, generell økonomisk nedgang og stengte grenser til naboland slik at afghanere ikke lenger finner arbeid i utlandet, for så å sende penger hjem. Folk er mer slitne og desillusjonerte enn jeg har opplevd tidligere.

Siden den gangen har situasjonen forverret seg. Taliban rykker frem.

Samtidig strømmer fortsatt afghanske unge menn til Europa. EU-land tror «dialog» vil sørge for at afghanere kan returneres. Mens Jonas Gahr Støre ikke tror på noen ny bølge med asylsøkere fra Afghanistan før høstens stortingsvalg her hjemme.

Øyvind Thuestad skrev nylig i Document:

Jonas Gahr Støre var utenriksminister i syv av de 20 årene norske soldater var stasjonert i Afghanistan. Han svarer slik på spørsmål fra Vårt Land om dette er en krig vi har tapt: – Ja og nei.

Les også: Støre tror ikke på bølge av asylsøkere fra Afghanistan før valget

Bistandsaktuelt
Samnytt