Klokken 10 ble den siste rapporten til FNs klimapanel lagt frem, og det skjer med ilvarsler fra alle woke-medier. Budskapet er alarmistisk: I samtlige scenarier stiger temparaturen med over 1,5 grader rundt 2050. Men samtidig står det at temperaturen vil synke til under 1,5 grader mot århundreskiftet. Hvor mye skyldes teknologisk fremskritt og hvor mye skyldes politiske vedtak?

De spørsmålene er ikke blant de fremste. I stedet kjøres det på frykt.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

– Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten. (NTB)

Scenarier

Fremskrivningene er svært generelle.

Selv med massive og svært raske kutt vil den globale oppvarmingen trolig nå 1,6 grader rundt 2050. Ett lyspunkt er at temperaturen deretter kan synke under 1,5-gradersgrensen igjen mot slutten av århundret.

I den andre enden ligger ubegrenset utslipp, noe som kan gi hele 5 graders temperaturstigning, ifølge IPCC.

Men hvem er det som slipper ut så mye? Det står det ikke noe om. Paris-avtalen har gitt Kina – den største utslipperen – 13 års unntak fra kutt. USAs utslipp sank under Trump pga. teknologiske fremskritt.

Forbehold som metode

Ved alle fremskrivninger legger man inn forbeholdet «trolig», men uten å gå nærmere inn på hva reservasjonene består i. Det virker snarere som man bruker ordet for ha en utvei den dagen prognosene viser seg ikke å slå til.

Man begynner i den ene enden: Menneskene påvirker klimaet. Men uten at ordet demografi blir nevnt.

Etter mange tiår med klimaforskning gjenstår fortsatt noen spørsmål som forskerne er usikre på. De kan ennå ikke si helt sikkert hvor mye varmere det blir som følge av en gitt mengde utslipp.

Men på ett viktig punkt feies tvilen til side i den nye IPCC-rapporten: Forskerne er nå helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden. (NTB)

Ordet overbefolkning blir ikke nevnt i presentasjonen. Det er den mest grunnleggende sammenhengen for enhver økologisk tenkning: Mange mennesker påvirker miljøet, færre reduserer trykket. Men da ville man måtte ta et oppgjør med Kina og India og den manglende planlegging i Afrika og Midtøsten.

Ekstremvarsler

Rapporten bruker ekstreme scenarier som trusler for å presse frem drastisk omlegging. Det kan FN gjøre fordi det ikke står til ansvar overfor innbyggerne. FN kan spille rollen som den store humane allfader.

Ett eksempel er havnivåstigningen. Den vil trolig bli på mellom 30 centimeter og 1 meter innen 2100.

Men IPCC kan ikke utelukke en kraftigere stigning på opptil 2 meter. Da vil store bebodde områder mange steder i verden bli oversvømt. (NTB)

Et uttrykk som «kan ikke utelukke» er altfor generelt og upresist til at det kan brukes i en slik sammenheng. Ikke minst fordi det har vært brukt før. Det er ikke første gang man truer med havstigning på en meter, men det har ikke slått til.

Det å unnlate å nevne tidligere feilaktige varsler, er en form for vitenskapelig uredelighet.

Triks i boka

Rapporten har ikke glemt gamle triks som «vippepunkt», nok et meme som er brukt så mye at det er forslitt.

Man bruker det i forbindelse med Golfstrømmen.

I Atlanterhavet vil systemet av havstrømmer som kalles AMOC – og som er knyttet til Golfstrømmen – høyst sannsynlig svekkes. IPCC tror ikke havstrømmene plutselig kollapser, men advarer samtidig mot konsekvensene hvis dette likevel skjer.

Da blir det brå endringer i klimaet og været blant annet i Europa. (NTB)

«Tror ikke det skjer», men «advarer samtidig mot konsekvensene hvis det skjer». FN vil ha i både pose og sekk. De vil ikke bli tatt med buksa nede, men vil kunne bruke worst case-scenarier politisk.

Dette er ikke seriøst.

Bruken av vær

Mediene bruker nå ethvert værfenomen politisk, enten det er vann, vind, brann, varme eller kulde. Alt kan kobles til endringer i klimaet. Skader på mennesker, veier og hus tilskrives menneskenes uansvarlige politikk. Mediene og FN er på MDGs side i sin fremstilling.

Historikken glimrer med sitt fravær. Det fremmes en type årsaksforklaringer som gir stor politisk tyngde til kravet om et grønt skifte.

Grønne politikere får et våpen i hendene som gjør deres krav uimotståelige. Det skal styrke til å stå imot.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!