Erling Marthinsen 
I første halvår av 2021 solgte Norge strøm til utlandet for over 5 milliarder kroner. Krafthandelen med utlandet satte dermed rekord, regnet i kroner, skriver NTB.
Nettoeksporten av kraft var på 3,3 milliarder kroner. Det er en tredel mer enn den forrige rekorden for første halvår fra 2012, skriver E24.
Statistikken for utenrikshandelen viser at Norge i første halvår solgte kraft til utlandet for 5,1 milliarder kroner og kjøpte for 1,8 milliarder kroner.
Statnett eier og driver Norges kraftforbindelser til utlandet. Konserndirektør Gunnar Løvås forklarer de høye eksportinntektene med at prisene i markedene rundt oss har vært høyere enn vanlig over en periode.
– Dette skyldes en kombinasjon av lav produksjon av vindkraft, økte priser på kull og gass og høye priser på utslippskvoter som kraftprodusentene på kontinentet må kjøpe, sier han.
I sum har det gitt høye kraftpriser i utlandet.
– Dermed blir det lønnsomt for Norge å selge kraft til utlandet. Tallet for eksportinntektene i første halvår reflekterer dette, sier Løvås (NTB).
Det blir lønnsomt? For hvem? Jeg tar en liten reise i tid, tilbake til juni 2020.
Staten tjener penger, som de kan sløse bort på afrikanske diktatorer og nødhjelp til Tyskland, Kina og andre som ikke klarer seg selv.
Milliardærene tjener penger, selskaper soper inn penger på grunn av norske subsidier. Og mange av selskapene er ikke norskeide. Dette er vel omtrent like lønnsomt for oss vanlige folk som PrEP-pillene, som Høie bestemte seg for å dele ut på blå resept til sine homofile allierte som ikke gidder å beskytte seg mot AIDS. Pillene ble selvsagt delt ut «gratis».
Dette er omfordelingspolitikk i praksis. Verdier overføres fra middelklassen og arbeiderklassen, til en stat som ikke bryr seg om oss, og utenlandske investorer. Dette er det motsatte av utjevning, det er mer som en utslettelse.
Er det dette som er equity? Vel: Jeg klarer meg fint uten, hvis bare Erna og Høie ville latt oss vanlige dødelige üntermensch leve våre liv i fred og ro.
Hos Solvang sa Tina Bru at hun skjønner at det er mye følelser knyttet til utbygging av vindkraft. Men skjønner hun egentlig noen ting? For rett etterpå sier hun at det har blitt et hardt og sterkt debattklima rundt disse sakene.
Er det debattklimaet som er problemet? Var det ikke atmosfærens klima som truet vår eksistens? Man blir usikker. Dette er svært lite imponerende.
Det er for galt at folk protesterer når naturen raseres. For vindkraftpolitikken er, ifølge olje- og enerigiminister Bru sier, «et resultat av langvarig bredt flertall».
Ble du spurt om du ønsket vindturbiner i nabolaget og skyhøye strømpriser?
Men Norge er jo så flinke, de har innført et «subsidiesystem». Dette skryter Bru av. Hun representerer Høyre, det som fortsatt kalles et borgerlig, konservativt parti. Men det er ren sosialisme og statisme hun presenterer.
Hun avfeier at det er et problem at dette er upopulært. Det som betyr noe er å «få ned konfliktnivået i disse sakene».
Vi skal spasere inn i undergangen med et smil?
En familie får ødelagt sitt vakre hjem, men siden det var flertall i lokaldemokratiet i Egersund, så er det greit? Er dette et demokrati? At et flertall av noen få utvalgte gis mandat til å ødelegge livene til enkeltfamilier?
Det snakkes om prosesser og kommunestyrer, og hvem som skal bestemme. Ingen snakker om de individuelle borgerne, personlig frihet og slike kjedelige ting.
Tina Bru har dog litt erfaring fra næringslivet. Hun bidro som investor i en nesten helt utrolig idiotiske forretningsidéen Kids & Kaffe.
Å tiltrekke seg kun ammende mødre med spebarn er neppe særlig lønnsomt. De kan av naturlige grunner ikke bli langvarige stamgjester. Og halvparten av gjestene bruker stort sett ingen penger, mens den andre halvparten sipper på en kaffe latte eller (enda verre) grønn urtete i timesvis.
Men det er veldig koselig, altså.
Etter hvert ønsker de tre gründerne å ha forskjellige arrangementer i kafeen.
– Det kan være pappakafé, lesestund eller gitarspilling for barna. Vi ønsker å tilby noe for alle. Det er viktig for oss å påpeke at vi ønsker alle mennesker i alle livssituasjoner og aldre velkommen, selv om konseptet er tilpasset barn.
Hele Norge og mesteparten av Europa behandles som barn. Men mange ønskes å behandles som voksne, selvstendige mennesker. Det burde faktisk være vår rett.
