Den globale mangelen på mikrochiper har sendt sjokkbølger gjennom verdensøkonomien og ført til leveransemangel på alt fra hodetelefoner til biler.
Mangelen på mikrochiper, som tydelig har vist hvor avhengig verden er av disse små komponentene, kan spores tilbake til begynnelsen av koronapandemien.
Etterspørselen etter TV-er, spillekonsoller og elektroniske varer til hjemmekontorer skjøt i været, og nedstengte fabrikker gjorde at det ble stadig vanskeligere å møte etterspørselen.
Da fabrikkene ble åpnet igjen, ble det bestilt flere og flere mikrochiper, noe som gjorde at etterslepet bare ble større og større.
Men det er ikke bare pandemien som har ført til leveranseproblemer. I februar ble produksjonen ved flere fabrikker i Texas bremset som følge av storm, mens en fabrikk i Japan brant i mars.
Det stadig mer anspente forholdet mellom USA og Kina er også en del av forklaringen. I august i fjor la USA ned forbud mot at utenlandske selskaper som bruker amerikansk teknologi, får selge til den kinesiske teknologigiganten Huawei. Forbudet ble begrunnet med spionasjeanklager mot selskapet.
Huawei svarte med å spare på mikrochiper, og andre selskap fulgte etter. Det bremset leveransene ytterligere.
Bilindustrien er blant dem som er hardest rammet, og mange produsenter har produsert færre biler som følge av mangelen.
Da bilprodusentene bremset produksjonen i begynnelsen av pandemien, valgte mange av mikrochip-produsentene å levere til andre industrier. Nå sliter flere bilprodusenter, blant dem Volkswagen og Volvo, med å få fatt i nok mikrochiper.
Selv om telefonprodusenter har vært relativt skånet hittil fordi de har hatt mye mikrochiper på lager, begynner også de å merke mangelen på tilbud.
Apple-sjef Tim Cook varslet denne uken at mangelen framover kommer til å ramme produksjonen av iPad og iPhone. Mindre produsenter er ventet å bli enda hardere rammet, anslår analytikere.
Spillekonsoller som PlayStation og Xbox sliter også med mangel på leveranser.
Flere regjeringer satser nå stort på å få gjenopprettet tilbudet av mikrochiper. I Sør-Korea investerer regjeringen flere hundre milliarder dollar i å bli en storprodusent av de viktige delene.
I USA har Senatet stemt gjennom en subsidiepakke på over 50 milliarder dollar til produsenter.
EU vil også øke produksjonen kraftig og satser på å doble sin andel av den globale produksjonskapasiteten innen 2030.
Men fabrikker kan ikke åpne over natten, og prosessen som ligger bak produksjonen av mikrochip er avansert.
– Det å bygge opp ny kapasitet, tar tid. For en ny fabrikk, mer enn to og et halvt år, sier Ondrej Burkacky, som jobber med mikrochiper i McKinsey.
