Alle elsker Raymond var tittelen på en tv-serie som i en årrekke ble sendt på TV2.
Oslo har også en Raymond. Han leder byrådet på sjette året. I Oslo er det derimot bare de færreste som elsker Raymond. Hans parti Ap har på målingene en oppslutning nederst på 20-tallet. Bortimot åtte av ti Oslo-borgere elsker en annen.
Hovedstaden var i mange år et utstillingsvindu for sosialdemokratisk politikk. Oppslutningen om Arbeiderpartiet var sterk. Ap-ordfører Brynjulf Bull ble gjenvalgt så mange ganger at han ble omtalt som Sitting Bull – etter 1800-tallets amerikanske indianerhøvding.
Nå er oppslutningen falt så mye at Ap har måttet alliere seg politisk med eksotiske og eiendommelige krefter for å komme i maktposisjon, det vil si bemanne et byråd med solid støtte i bystyret. Selv med MDG og SV på laget må Ap lene seg til Rødt-kommunistene for å sikre seg absolutt bystyreflertall.
Arbeiderpartiets stadig svekkede Oslo-posisjon er en følge av partiets egen og høyst selvvalgte politikk. Oslo-partiet er overtatt av politiske lykkejegere med en virkelighetsoppfatning langt fra folks hverdag. Ap i Oslo er eksponenter for elitetenkning og politisk fremmedlengsel – noe som har smittet over på landet for øvrig. Det ga ved stortingsvalget for fire år siden partiet den svakeste tilslutningen på nesten 100 år.
Den andre hovedforklaringen på Arbeiderpartiets katastrofale velgeroppslutning har med svakt lederskap å gjøre, noe som kommer på toppen av den negative påvirkningen som partiets omgangskrets utøver på velgerne. Utenom Oslo har sosialisme i kombinasjon med MDGs brune tankegods liten tiltrekning på folk. MDG fikk 15 prosent av Oslo-stemmene ved siste kommunevalg. En nylig meningsmåling for Nord-Trøndelag valgkrets gir partiet 2 prosent. MDG er et storbyfenomen.
Og det er denne politiske kuriositeten som i trespann med Ap og SV har fått prege Oslo-politikken de siste seks årene. Raymond Johansen fremtrer som gallionsfigur for en politikk som har hatt eks-byråd Lan Marie Berg som designer.
Oslo Ap og Raymond Johansen har latt SV og de brunflekkede i MDG forme en politikk som har gitt svært mange i hovedstaden et mer trasig liv. Sentrale bydeler skal gjøres bilfrie, med mindre bilene har elektrisk motor. Parkeringsplasser fjernes slik at folk tvinges til å selge bilen fordi det ikke er noe sted å få den parkert. Trær sages ned for å gi plass til sykkelstier som svært få bruker. Slik kan vi fortsette oppramsingen av beslutninger som forjævliggjør Oslo-folks hverdag for å oppfylle MGDs hallusinasjoner.
Et gammelt ordtak lyder: Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er. Senterpartiet har forstått at ordspråket har fortsatt gyldighet. Derfor gjør Sp hva partiet kan for å holde SV borte fra regjeringsdiskusjonen. Dette har ført til sterk fremgang. Når høyresiden lekker velgere, er det verken Ap, SV eller MDG som trekker velgere over midtstreken. Det er det Senterpartiet som gjør. Uten Sp’s fremgang ville Erna sitte trygt.
Raymond Johansen er en politisk posør. Han eksponerer en politikk som heller går ut på å skaffe folk problemer enn å gjøre hverdagen enklere og mer lettlevelig.
Byrådslederen er i grunnen en ynkelig fyr. Når enkelte tar til orde for at han bør bli Jonas Gahr Støres etterfølger, sier vi bare: Vel bekomme!
