Unge Høyre er for alvor er i ferd med å «komme ut av skapet», og ta rollen som den venstreorienterte organisasjonen de nå faktisk er.
En gang var Unge Høyre en tydelig konservativ motpol til venstresidens ungdomsgrupperinger. Å ha verv i Unge Høyre ble gjerne forbundet med mot og integritet, og det politiske nivået var ofte høyt. Mange størrelser i politikk og samfunnsliv har startet sin løpebane der.
Men dette virker å være forbi. Det er lite ved dagens Unge Høyre som har noe med politikkens høyreside å gjøre. I så å si alle aktuelle politiske saker av betydning, fremstår organisasjonen som en del av den rødgrønne/røde siden.
Samtidig som moderpartiet Høyre er blitt mer og mer «lyseblått med grønne kanter», har partiets ungdomsorganisasjon gått (løpt) enda raskere mot venstre.
Forskjellene mellom Unge Høyre og rødgrønne ungdomspartier som AUF, SU, Grønn Ungdom osv. er nærmest utvisket.
Av saker der Unge Høyres nye, rødgrønne posisjon kommer tydelig til uttrykk, kan blant annet nevnes klima (og atter klima), olje, innvandring, integrering og «mangfold», pride og alt som følger med, generell woke-politikk, Midtøsten og synt på USA.
Men dette toppet seg i det politiske spillet omkring 22. juli-markeringen. Her har det pågått en selsom forestilling om hvem som skal ha mest «ansvar» , og hvem som bør gjennomgå et «oppgjør».
Til manges overraskelse har Unge Høyre stilt seg sammen med de røde i denne saken. Grunnen skal være at Unge Høyre har sluttet seg til et underlig resonnement om at høyresiden spesielt, inkludert partiet Høyre, bør «rydde opp» etter den forskrudde Breiviks terrorhandlinger.
Men de bisarre og urimelige påstandene om høyresidenes medansvar for udåden fikk selv den stadig mer sentrumsorienterte Høyreleder Erna Solberg til å sette foten ned, og si at nok er nok. Det oppsto en klar avstand mellom moderpartiet Høyre og ungdomsorganisasjonen Unge Høyre.
VG har omtalt Unge Høyres utspill mot den siden de tidligere tilhørte, og intervjuer Unge Høyres leder Ola Svenneby:
– Mener du at høyresiden har et spesielt ansvar for å ta et oppgjør med høyreekstremisme? spør VG.
– Ja, det gjør jeg, sier han.
– Jeg er uenig med Erna, skriver han i en Twitter-tråd,.
Han går hardt ut mot dem som våget å kritisere Arbeiderpartiets politisering av 22.juli:
– Jeg synes at måten Sylvi Listhaug og Fabian Stang gikk ut på var håpløs, fordi de gikk til angrep på Ap.
Det å hugge løs på spesielt Listhaug, er blitt et velkjent grep for å smiske med venstresiden, i håp om selv å bli tatt inn i det gode selskap. I Unge Høyre sparer man heller ikke sin egen partifelle Fabian Stang.
Man kan undres på hva som driver Unge Høyre-ledelsen mot stadig mer venstreorienterte, politisk korrekte standpunkter, i sak etter sak.
Kanskje er hele poenget med det ungdomspolitiske engasjementet nå blitt å posisjonere seg for kommende jobber som rådgivere og PR-folk? Det er gjerne der broilere fra ungdomspolitikken havner, forutsatt at man er passelig politisk korrekt og «spiselig».
Hvor ble det av de konservative, frihetsorienterte grunnideer og den ryggrad som tidligere motiverte ungdom å bli med i nettopp Unge Høyre?
Slik Unge Høyre fremstår per i dag, bør det være naturlig å ta steget fullt ut til den sosialistiske siden man i praksis er en del av, og erklære sitt ståsted der. På høyresiden hører de i hvert fall ikke lenger hjemme.
Eventuelt bør organisasjonen kollektivt ekskluderes fra moderpartiet Høyre, et parti Unge Høyre nå i stor grad saboterer og ødelegger for.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!