Ideologiske hester tas ut av stallen når Ap og SV girer opp til valgkampen. Aps forslag til næringspolitikk vil ramme særlig velferdssektoren, og SV vil gjeninnføre et nivå på arveavgift som i realiteten nærmer seg konfiskasjon.
Ingen valgkamp uten harde debatter om skatter og avgifter, ei heller denne. Statsbudsjettet er på ca 1.500 milliarder kroner, og det aller meste av pengene staten bruker er allerede øremerket formål gjennom lov eller forskrift. NAV mottar ca 1/3 av statens inntekter, og er dermed den klart største utgiftsposten på statsbudsjettet.
En stor del av statens inntekter kommer fra det private næringsliv. Nå advarer Morten Steenstrup, stortingskandidat for Oslo Høyre, om konsekvensene av Aps næringspolitikk:
Det er helt utrolig at Arbeiderpartiet i sitt stortingsprogram for 2021–2025 går til kamp mot private bedrifter. Det er ikke en slik aktiv næringspolitikk vi trenger.
I dag er privateide bedrifter en helt sentral drivkraft i norsk næringsliv. Vi har 600.000 bedrifter i Norge og under én prosent av disse har over 100 ansatte. To av tre nye jobber i privat sektor blir etablert i landets små og mellomstore bedrifter. Mer enn en million arbeidstagere jobber i disse bedriftene.
I et åpenbart forsøk på å demme opp for velgerflukten til partier lenger ut på venstresiden, har Arbeiderpartiet på viktige områder beveget seg betydelig mot venstre. Ikke med et ord nevner Arbeiderpartiet styrking av privat eierskap. (Dagens Næringsliv)
Det er særlig alle de privat ansatte og private bedrifter som leverer tjenester til velferdssektoren, Steenstrup er bekymret for. Aps forslag vil kunne ramme flere hundre tusen arbeidstagere og titusenvis av private bedrifter.
Det Arbeiderpartiet nå legger opp til er antagelig det største angrepet mot privat eierskap her i landet på mer enn 50 år, fortsetter Steenstrup og mener dette ideologiske skiftet fra Aps side er et tydelig brudd med den satsing på samarbeid mellom det private og det offentlig det lenge har vært bred, politisk enighet om.
Det heter rett ut at «Arbeiderpartiet vil redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten, slik som bestiller-utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasert finansiering av velferdstilbudet».
Det heter videre at det skal igangsettes et arbeid for å redusere markedsstyringen i alle deler av spesialisthelsetjenesten. Partiet vil stoppe det de kaller privatiseringsreformen «Fritt behandlingsvalg».
Ap foreslår i tillegg å avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene, og å redusere bruken av private helseaktører og privat helseforsikring.
Barnehagesektoren har i flere år vært i venstresidens skuddlinje og nå ønsker Ap å innføre et strengt økonomisk regelverk slik at eierne ikke lenger skal få lov til å ta utbytte. Steenstrup frykter at dette på sikt vil innebære at det private eierskap i denne sektoren avvikles eller forsvinner helt.
Selv om kun 16 prosent i en fersk Sentio-undersøkelse svarer at de ønsker å gjeninnføre arveavgiften, går SV til valgkamp for å innføre en ny og langt strammere arveavgift enn den som ble avviklet i 2014:
Vi har foreslått en modell med 5 mill. kroner i bunnfradrag per arving, med laveste sats på 30 prosent, og med 70 prosent skatt på arv over 100 mill. kroner. (SV)
SVs forslag er til og med enda drøyere enn Rødts, som «bare» ønsker å innføre en ny avgiftsordning med bunnfradrag på 5 millioner, og med en avgift på 25 prosent dersom man arver verdier over 100 millioner kroner.
Arveavgiften er en avgift på verdier som det i flere omganger er betalt skatt av. Mange som berøres av en arveavgift er eiere av små og mellomstore bedrifter som mangler betalingsevne, fordi verdien som arves er bundet opp i eiendom, driftsmidler, aksjer og lignende. Det er ikke slik at arvingene kan ta ut penger av banken for å betale arveavgiften, og konsekvensene for mange er derfor at det kan bli umulig å opprettholde virksomheten og de arbeidsplassene den har. Man kan bli tvunget til å selge for å betale arveavgift.
Trygve Hegnar er ikke nådig i sin karakteristikk av SVs forslag i sin artikkel med overskriften «Idiotene vil overta»:
SVs nye skatteforslag for arveavgift er så absurd og håpløst, at vi med tallene foran oss faktisk må kunne si at idiotene overtar. […] Partiet vil også øke formuesskatten til 1,1 prosent, med 0,2 prosent ekstra for formue over 20 millioner kroner, og aksjerabatten (nå 45 prosent) skal fjernes.
Investor Jan Petter Sissener sier til Nettavisen at det «bare er å bestille flyttebil».
Det er jo morsomt og kanskje korrekt, men SVs skatteforslag er et slag mot alt næringsliv, og SV-politikerne aner ikke hva de snakker om. Og vi kan regne med at idiotene snart overtar. (Finansavisen)
For «folk flest» er disse tallene ikke så relevante, men «folk flest» har gjerne arbeid og inntekter hos noen som eier en bedrift. Det «folk flest» da bør huske på 13. september, er at med Ap og SV ved roret er det ikke sikkert den arbeidsplassen og lønnen de har i dag er like sikker i fremtiden.