I fjor endret Sverige strafferammene for drap. Etter at tre drapssaker har vært oppe i svensk høyesterett, begynner en ny praksis å krystallisere seg.
Ett av drapene skjedde i mars i fjor, da en kvinne ble slått med en vektstang og kvalt av ektemannen.
Før drapet hadde hun gjort det klart at hun ønsket skilsmisse, noe ektemannen slet med å godta og håndtere følelsesmessig.
I midten av juli kunngjorde høyesterett at mannen vil bli dømt til livstid i fengsel. Dette er den tredje saken som har vært oppe i høyesterett for å gi veiledning om hvordan svenske domstoler skal forholde seg til drapssaker etter at strafferammen ble endret 1. januar i fjor.
Så langt tyder det på at den nye loven har ført til strengere straffer i drapssaker, akkurat slik svenske politikere hadde håpet på.
I saken om mannen som drepte kona si, rettferdiggjør høyesterett den strenge straffen ved at handlingen framsto som «spesielt hensynsløs». Det vil trolig sette presedens i fremtidige saker.
I saken påpekes det at drapet rettet seg mot en nær slektning, og at det fant sted i parets felles hjem. I tillegg var barna deres hjemme, og det var en «overhengende risiko» for at de kunne ha sett faren drepe moren.
– Slike spørsmål står ikke direkte i den nye straffeloven, det med at drap på en nær slektning er grunn til å dømmes til livstid. Men deler av opposisjonen mener den må endres igjen slik at dette blir tydelig, sier jurist Dennis Martinsson ved Stockholms universitet.
Tidligere fastslo den svenske straffeloven at en kan bli dømt til minimum ti og maksimalt 18 år i fengsel for drap, eller hvis omstendighetene er svært alvorlige, for livet. I den nye straffeloven blir det også tatt hensyn til andre omstendigheter. Flere risikerer livstid dersom drapet ble forsøkt skjult, hvis det medførte alvorlig lidelse for offeret eller var spesielt hensynsløst.
To knivdrap har også vært oppe i høyesterett i vår. I den ene saken avgjorde retten at en mann fra Västerås skulle dømmes til 18 års fengsel for drapet på en annen mann. Omstendighetene gjorde at retten ikke kunne rettferdiggjøre en livstidsdom.
De fant imidlertid ut at det etter lovendringen ikke kreves like strenge omstendigheter for å dømme noen til livsvarig fengsel. Retten konkluderte med at det i drapssaker uten skjerpede omstendigheter skal være en økt tidsbegrenset dom på 16 år i stedet for 14 år, som praksis tilsa tidligere.
– Dette er i tråd med lovendringen fra i fjor om at dersom flere skal dømmes til livstid, må også strafferammen for tidsbegrensede dommer øke. Derfor var det ventet at denne ville øke fra 14 til 16 år, forklarer Martinsson.
I den tredje drapssaken knivstakk en kvinne kjæresten sin med en brødkniv. Hun ble dømt til 13 års fengsel. Høyesterett mente at 14 år var rimelig når omstendighetene «bare i begrenset grad» tilsa at straffen burde være mindre enn 16 år.
Straffen ble likevel redusert med ett år ettersom kvinnen umiddelbart hadde ringt ambulansen for å redde kjæresten sin etter knivstikkingen og samtidig innrømmet at hun var den skyldige.
Høyesterett mente også at det «til en viss grad» skulle tas i betraktning at kvinnen etter drapet fant ut at hun var gravid, og at hun måtte forlate barnet rett etter fødselen.
– I de fleste tilfellene er det elementer av både formildende og skjerpende omstendigheter. Om det gjelder drap, som er en alvorlig forbrytelse, er den formildende virkningen større målt i antall måneder straffen blir redusert siden strafferammen allerede er såpass høy, forklarer Martinsson.
Les også:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
