De siste ukene har angrep på medier, menneskerettighetsaktivister og forsvarsadvokater eskalert i Russland og Hviterussland. Lite tyder på at det vil endre seg.

Flere russiske opposisjonsledere soner for tiden lange fengselsstraffer i Russland. Protestene har døyvet etter at den fengslede regimekritikeren Aleksej Navalnys antikorrupsjonsstiftelse ble klassifisert som ekstremistisk, og flere er redde for å uttale seg kritisk om myndighetene.

Det samme har skjedd i nabolandet Hviterussland etter at de ble anlagt hundrevis av søksmål mot demonstranter som protesterte mot president Aleksandr Lukasjenkos regime.

Men nå går de enda lenger i angrepene mot selvstendige medier og menneskerettighetsorganisasjoner.

– Flere organiserte aktører har blitt beskyldt for å ha spilt en planleggingsrolle i det som kalles for voldelige opptøyer og for å ha finansiert uro og vold, sier styreleder Martin Uggla i Östgruppen. Organisasjonen jobber for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Europa.

Blant dem som har hatt problemer er nettsiden Komanda 29, bestående av advokater og journalister. De har hjulpet russere anklaget for informasjonskriminalitet og forræderi og forsvarte blant annet Navalnys antikorrupsjonsstiftelse FBK mot ekstremiststempelet i april.

Nå har de selv blitt offer for myndighetenes offensiv.

– Dette er i samsvar med den nylig publiserte nasjonale sikkerhetsstrategien, som fokuserer på informasjonskrig og hvordan Vesten angivelig prøver å undergrave Russland, sier forskningsleder Carolina Cendil Pallin ved det svenske forskningsbyrået (FOI).

Blant annet har Komanda 29 gitt instrukser om hvordan man skal oppføre seg under ransakelsesordre i forbindelse med pågripelser, og hva man bør si under avhør.

Nå er siden borte.

Den 16. juli ble siden blokkert av russiske myndigheter etter å ha vært knyttet til en «uønsket», det vil si, en utenlandsk organisasjon. Kun to dager senere kunngjorde Komanda 29 at de legger ned.

Akkurat nå finnes det 20 «uønskede organisasjoner» i Russland, og russiske banker blir tvunget til å fryse kontoene deres siden de blir sett på som ulovlige. Deltakelse kan medføre opp til seks års fengsel og store bøter.

– Nå kan du få straff for å dele innlegg fra oss. Vi ønsker ikke å utsette våre følgere for det, og heller ikke medlemmene i organisasjonen. Sikkerheten kommer først, sa advokat for Komanda 29, Ivan Pavlov, til nyhetssiden Meduza.

Dagen før ble det russiske forlaget Proekts («Project») sin amerikanske forlegger også utpekt som «uønsket», etter ransakinger og flere arrestasjoner av deres journalister.

Forlaget legger ned virksomheten i Russland, men redaksjonen har kunngjort at de vil fortsette å grave, men det er uklart i hvilken form.

– Det mest drakoniske er å bli utpekt som en «uønsket organisasjon» fordi da har du ikke noen juridisk tilknytning til organisasjonen i det hele tatt. Det betyr for eksempel at du ikke kan skrive en leiekontrakt eller ha egne inntekter, sier Vendil Pallin.

Det ble gjennomført minst 51 ransakinger i Hviterussland 14. juli, og minst 20 arrestasjoner av journalister og menneskerettighetsaktivister, på en dag.

Alt dette skjedde kun en dag etter at Hviterusslands autoritære leder Aleksandr Lukasjenko møtte sin russiske kollega Vladimir Putin for fjerde gang i år.

Under møtet hevdet Lukasjenkos at det er frivillige organisasjoner og «vestlige medier» som kjemper for demokrati, men som har vist seg å støtte voldelige opptøyer i Hviterussland.

Begge land har forsøkt å fjerne alle regimekritiske stemmer fra den offentlige debatten.

– Russland har prøvd å redusere muligheten til offentlig kritikk i forkant av høstens valg, forklarer Uggla.

Situasjonen er lik i Hviterussland, hvor forfølgelsene har pågått siden våren 2020, da valgkampen for presidentvalget startet.

Nå har myndighetene gått etter den største menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna.

– Misnøyen gjenstår og regjeringen er redd.

En klar parallell mellom Russland og Hviterussland er at de begge prøver å kvele økonomisk støtte og internasjonale kontakter til demokratibevegelsene i landet.

– De går etter medier og menneskerettighetsorganisasjoner som stikker ut haken på et veldig tidlig stadium, fordi det er de som i fremtiden kan spille en mobiliserende rolle, sier Uggla.

Organisasjonene dokumenterer overgrep, som også er grunnlaget for blant annet EUs sanksjonspolitikk.

– Da vil det også være mindre oppmerksomhet internasjonalt hvis du lykkes før de har hatt tid til å bli for sterke.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!