Fra redaksjonsmøtet i NRK Dagsrevyen torsdag morgen: – Nå har AUF gitt beskjed om at oppgjøret må tas. – Greit, da bruker vi hele sendingen på det. Samtlige vi snakker med, må spørres om oppgjøret! – Ok, dagens tema er spikret.

Jeg var ikke til stede, og kan ikke gå god for at det var akkurat slik ordene falt. Men at det kunne ha gått noenlunde slik, er ikke utenkelig ut fra resultatet. Det var skamløs kampanjejournalistikk. Om det er tatt eller ikke tatt et «oppgjør» – og nå glemmer vi et øyeblikk at ingen har konkretisert hva «oppgjøret» skal innebære –, er omstridt. Det er et politisk spørsmål.

Men ARK – unnskyld: NRK – mener at når Arbeiderpartiet sender en marsjordre, ja, da marsjerer man. Eller som nyhetsredaktør Knut Magnus Berge uttrykte det: – Det har vi fått beskjed om nå, og det tar vi på største alvor.

Jeg kommer tilbake til Berge.

Det Dagsrevyen presenterte torsdag var et journalistisk lavmål. Det var kolportering av et politisk partis agenda, kjemisk fritt for motforestillinger og kritiske spørsmål som for eksempel: Hva mener dere med oppgjør? Hvem skal stilles til ansvar, av hvem? Hvorfor har dere ikke tatt dette oppgjøret før, det har jo gått ti år? Hva har stoppet dere?

NRK kjører isteden på som om de jobbet på oppdrag av Ap’s kommunikasjonsavdeling. Kommunikasjonssjefen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe er for øvrig tidligere Dagsrevy-anker Jarle Roheim Håkonsen.

Det nytter ikke å dekke seg bak pietet for ofrene. Dem gjorde Dagsrevyen seg ferdig med etter seks innledende minutter. Deretter dreide nesten alt seg om «oppgjøret», om politikk.

– Angrepet på AUF og Ap

Atle Bjurstrøm åpner sendingen, et minutt før tiden, klokken 18.59:

– Ti år er gått, og vi opplever det alle forskjellig, men angrepet på AUF og Arbeiderpartiet gjorde noe med oss alle.

Ifølge NRK var det altså utelukkende et angrep på AUF og Ap. Har de glemt at det var en bombe på nesten et tonn som drepte åtte og var nær ved å legge hele regjeringskvartalet i grus? Eller regnes dét også som et angrep på Ap?

– Oppgjøret med høyreekstremismen ble et hovedtema på dagens minnemarkeringer, supplerer makker Åsa Vartdal.

På tidspunktet for sendingsstart og seks minutter inn i sendingen skjer noe som i tv-sammenheng er svært uvanlig: Det ytres ikke et eneste ord.

Klokkene i Oslo Rådhus slår 77 tunge slag, ett for hvert offer 22. juli 2011. Vi ser bilder av rådhuset, av Oslo domkirke, av Utøya.

En fin, verdig markering av sorgen og savnet.

«Oppgjøret» opp, ned og i mente

Deretter ble det mest politikk. Alt dreier seg om «oppgjøret».

Dagsrevyen åpner med en av de overlevende fra Utøya, Per Anders Langerød, som intervjues i borggården. Torsdag hadde han vært tilbake på øya.

– Det har vært meningsfylt å være der, men jeg blir også sint når jeg ser hvor lite vi har gjort mot hatet og det oppgjøret som burde ha kommet i løpet av ti år.

Byrådslederen er også til stede:

– Raymond Johansen, dette oppgjøret kommer nå, etter planen, ti år etter tragedien, hva slags tanker gjør du deg om det?

Det er ikke noe endelig oppgjør, mente Raymond:

– I et demokrati må vi hele tiden gjøre det vi kan for å bekjempe hat, splittelse og trusler, sa Oslos byrådsleder.

Har han reflektert over at «kamp» mot hat og splittelse risikerer å avføde mer hat og polarisering? I så fall delte han det ikke med Dagsrevyens seere.

Oppgjøret, oppgjøret, oppgjøret

Et tema gikk igjen i alle markeringene på tiårsdagen, understreket Bjurstrøm enda en gang:

– Oppgjøret. Oppgjøret med tankegodset som førte til terrorangrepet. Oppgjøret som ikke ble tatt.

Det ble vist korte klipp fra minnetalene.

– Vi må ikke la hatet stå uimotsagt, sa Erna Solberg.

– Det er nå vi må si at vi ikke godtar rasisme, at vi ikke godtar hat, sa AUF-leder Astrid Hoem.

De snakker som om selve ondskapen råder i Norge, som om nordmenn flest er hatefulle rasister. Sannheten er at nordmenn er et av verdens absolutt minst rasistiske folkeferd. Det hører også med til bildet at vi holder oss med en paragraf i straffeloven som forbyr hatefulle og rasistiske utsagn. Mot visse, klart definerte grupper. Hvite nordmenn er ikke blant dem.

En mørkhudet person kan banke opp en hvithudet mens han roper rasistiske skjellsord, men det er ikke en skjerpende omstendighet. Rasismeparagrafen er enøyd, den ser kun én type rasisme. Man kan jo spørre om dét er egnet til å forebygge hat, splittelse og rasisme.

Men dét hakket er ikke NRK på. Nå har de fått han som var statsminister i 2011 i studio:

– Hva innebærer det egentlig å ta et oppgjør med tankegodset som førte til 22. juli?

Fra ekkokammeret

Stoltenberg er som et ekko av Raymond Johansen: Oppgjøret kan ikke tas én gang, og så er det ferdig. Det må tas hver dag i lang tid fremover:

– Det handler om å bekjempe rasisme, intoleranse, å bekjempe den typen høyreekstremisme som var motivet for terroren 22. juli.

Dette er noe hver enkelt av oss kan gjøre, i tillegg til politiske ledere, mente Stoltenberg.

– Vi hørte i Dagsnytt atten at både Støre og Solberg vil, med rette, ta avstand fra høyreekstreme holdninger. Hvem er det da som har ansvaret for at oppgjøret tas? spør Atle Bjurstrøm.

Siden både statsministeren og opposisjonslederen «tar avstand fra høyreekstreme holdninger» (surprise!), blir Bjurstrøm forvirret: Hvem skal da ta «oppgjøret»?

– Grunnleggende har vi alle ansvar, messer Stoltenberg. På skolen, på arbeidsplassen, blant venner. Når vi ser at de fordømmer mennesker på grunn av hudfarge, på grunn av religion. At de bygger fordommer, forteller usannheter, for eksempel at jøder, muslimer eller andre prøver å ta over landet vårt.

Ord fører til handling, hevder Stoltenberg, en kortslutning flere har presentert før:

–Vi vet at de ordene, de holdningene som bygges, kan lede til grusomme handlinger. Det så vi også da moskeen i Bærum ble angrepet og en jente ble drept. Hatet er der ute, sa Stoltenberg, som også henviste til skjendingen av minnesmerket for Benjamin Hermansen.

Hva med det andre hatet?

Det finnes et annet hat i Norge, et hat som gjorde at ikke mindre enn fire «nordmenn» de siste månedene er dømt for terror i norsk rett. De ble dømt til til sammen 25,5 års fengsel. Blant dem er en 16-årig syrer som ville drepe så mange nordmenn som mulig med gift eller eksplosiver.

Men den typen hat passer liksom så dårlig inn når dagens tema er at nordmenn er hatefulle rasister og motstandere av innvandring.

– La du bånd på deg mot å ta det oppgjøret etter 22. juli 2011? spør Bjurstrøm. Stoltenberg avviser det.

– Vi sa det var et politisk angrep, mot AUF og Ap, men hoveddebatten handlet om beredskapen og politiet. Og så hadde vi også den faglig-juridiske diskusjonen om han var tilregnelig, og det påvirket også muligheten til å ta et … den typen politisk debatt, den gangen.

– Vi skal straks til AUF, sier Bjurstrøm, de har jo nå fremmet et slags krav om at oppgjøret må tas, tror du det kommer nå? Blir det annerledes retorikk rundt disse spørsmålene nå?

Stoltenberg syntes AUF hadde gjort en «utrolig viktig jobb» frem mot 10-årsmarkeringen, og fått frem at det var «et politisk angrep, som krever et politisk svar».

Det settes over til Joachim Reigstad i Oslo Spektrum, hvor det skal være minneseremoni. Atle Bjurstrøm følger slavisk dagens hovedspor:

– Troen på at det kommer et oppgjør etter terrorangrepet, lever den i AUF?

– Viktig spørsmål

Og Reigstad stemmer i: «Ja, dét er jo et spørsmål som det er viktig å få svar på». Han intervjuer AUF-lederen:

– Har du en tro nå, på at det kommer et oppgjør med det tankegodset som førte til terroraksjonene?

– Jeg er i hvert fall håpefull, sa Hoem, som mente alle måte være med på å ta «disse vanskelige samtalene».

Og Reigstad fortsatte med Ap-lederen:

– Nå sier Hoem at vi må ta kampen (noe hun faktisk ikke sa, red. anm.), kommer du til å ta initiativ til å gjøre det?

Støre starter med å vise til NRKs nettsider og nyhetssaken for et par dager siden om våpenbeslag:

– PST skriver at høyreekstrem terror er en fare for terror i Norge. Det er alvorlig, og det er en vending. Så mitt poeng er at det var én mann ansvarlig for terroren 22. juli, han sitter dømt og fengslet. Nå er vi i 2021, vi har lært at de holdningene han hadde, de er han ikke alene om. Vi må gjøre alt vi kan nå for å nå ut til de miljøene som kan la seg inspirere av de holdningene til å begå vold.

Støre mente det måtte forskes mer på ekstremisme.

– Vi må snakke tydelig når det kommer ord som er grove, vi må passe på at ikke de blir normalisert, vi må sette foten ned.

Dette må ikke bare være Ap og AUF sitt ansvar, dette er hele det politiske miljøets ansvar, mente Støre.

– Breiviks holdninger er mer utbredt i dag

Så var det klart for reportasje fra Utøya, hvor kronprinsen var opptatt av «kampen mot høyreekstreme holdninger», understreket Bjurstrøm.

– Mange av dere har følt at dere måtte ta kampen mot de høyreekstreme kreftene alene. Sånn skal det ikke være, fastslo Haakon.

– Sannheten er at mange av holdningene til terroristen er mer fremtredende i dag enn i 2011, sa Støre i sin tale på Utøya.

Hvor han hadde det fra, kom ikke frem. Heller ikke hva slags holdninger han snakket om. Var det kritikk av islam? Innvandring?
Støre påpekte at AUF-ere blir hetset, og mente det var et «nederlag for oss som samfunn, og et nederlag for demokratiet».

På en slik dag kan vi vel ikke forvente lange tankerekker, men når svaret antydes å være at man stopper kjeften på all opposisjon mot innvandring og kritikk av islam, at man «setter foten ned», som Støre sa, da er man farlig nær å ønske seg et meningspoliti, en befolkning av angivere, som anmelder «rasisme» og fordømmer og fryser ut dem man mener sprer «fremmedfrykt».

Da kan man virkelig snakke om nederlag for demokratiet.

Støre signaliserte allerede i et intervju i romjulen 2017 at Ap ville bruke terroren på Utøya mer aktivt.

Få måneder senere lyktes han i å presse justisminister Sylvi Listhaug til å gå av.

– Medias ansvar

Nå har redaktør i NRKs Nyhetsdivisjon Knut Magnus Berge kommet i studio. Atle Bjurstrøms første spørsmål er, overraskende nok, om «oppgjøret»:

– Hvilken rolle har media spilt i det manglende oppgjøret?

Også Berge peker på at debatten om beredskapen og tilregnelighet tok mye plass. Han er helt synkronisert med Stoltenberg.

– Det tok så stor plass at diskusjonen om, og fokuset på, tankegodset, det politiske tankegodset som lå bak terroraksjonen, kom i bakgrunnen i for stor grad, og det er også vårt ansvar, bekjenner Berge.

– Har vi ikke et ansvar? Bjurstrøm banker det inn.

– Jo, det er også vårt ansvar, og det er der vi står nå, med klare oppfordringer fra for eksempel AUF.

Berge: – Vi har fått beskjed fra AUF

AUFs oppfatning av et manglende oppgjør er NRKs fasit – det ligger som et uuttalt premiss når nyhetsredaktøren snakker. Hva man skal kalle det når statskringkastingen lar en politisk ungdomsorganisasjon legge føringer på sin egen nyhetsdekning, er ikke godt å si. Fri og uavhengig journalistikk er det i hvert fall ikke.

– Har vi gjort noe feil? spør Bjurstrøm.

– Vi burde ha vært langt flinkere, gjennom disse årene, til å drive systematisk, kritisk journalistikk på ekstremisme, men ikke minst hat, trusler, for eksempel i sosiale medier, i kommentarfelt og så videre, der må vi rett og slett bli bedre, sier Berge.

– Og nå har vi hørt en bred tilslutning til at oppgjøret må tas, etter at AUF har satt det på dagsordenen. Hvilket ansvar føler du som redaktør for å få dét til å skje?

– Vi i NRK er opptatt av å legge til rette for en bred offentlighet der flest mulig synspunkter kommer til, det er viktig for å unngå at det utvikler seg parallelle offentligheter i Norge, slik vi har sett i for eksempel USA. Det vi har vært for lite opptatt av, er at det skal være trygt å delta i den offentlige debatten, det har vi fått beskjed om nå, og det tar vi på største alvor.

«Det har vi fått beskjed om nå». Arbeiderpartiet og partiets ungdomsorganisasjon har sendt ut sitt dekret, og signalet er mottatt av statskringkasteren.

Berge og NRK bekjenner sine synder og lover bot og bedring.

Partiet har gitt tydelig beskjed, og NRK bekrefter at de har oppfattet den. Hva kan gå galt?

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!