Om den historiske fortiden til Jerusalem og de nære geografiske områdene argumenterer europeiske anti-semittister forfeilet og/eller regelrett direkte falskt. Hvorfor, kan det undres over. Men det gjelder selvsagt ikke muslimene, de er jo oppdratt fra barnsben av nettopp til det. Terrorist-organisasjonen Hamas sammen med presteskapet i Iran eksemplifiserer dette jøde-hatet til overmål, de ønsker død og fordervelse over jødene og samt det lille Israel jevnet med jorden, om nødvendig med atomvåpen. Og med hensyn til åndskampen, deretter står vår kristne moral og vår ur-befolkning for tur, ved at «vakuumet» som bevisst er skapt lett kan fylles med islam; unasjonalt og upatriotisk tilrettelagt. Stem derfor hele Stortinget ut.
Historisk er området overveldende bekreftet å ha tilhørt jødene, senest når arkeologer har gravet frem ruinene fra de store ødeleggelsene som ble påført deres hovedstad Jerusalem og Tempelhøyden, rundt år 70 e.kr av romerske legioner. Norges utenriksminister synes å benekte at det har bodd jøder i dette området i nær 3000 år, hun hevder frekt at Israel ulovlig bosetter et «palestinsk» område «i strid med folkeretten». Hva vet hun om dette, eller er hun kun en papegøye for vårt ideologiske rottereir UD? I Stortinget hevdet hun utrolig det jødiske nærværet i MidtØsten «som et hinder for fred». Det er som å si at nordmenn er et hinder for fred i Norge, noe våre nye nordmenn kanskje kunne finne på å si?
Jeg har besøkt Israel og er imponert over dette demokratiske arbeidssomme landet omringet av fiender, og ser selv på jødehat som mest misunnelse overfor andres dyktighet, helt typisk for snyltere og alle dem som dyrker offerrollen. Men når vårt UD stadig fremholder denne nærmest kommunistiske tilnærmelsen – samtidig som flere av jødenes arabiske naboland normaliserer forholdet til Israel – tyder det på at det er Norge som står i veien for fredsprosessen – at dette er reinspikka politikk og noens fordels-jag. Så husk det var Ap med Jonas Gahr Støre som utenriksminister som i sin glanstid tid løy om sin uoffisielle kontakt med Hamas – og som sto for svære pengeoverførsler – i realiteten til dets korrupte ledere. Sistnevnte ønsker ingen fred, men at pengene skal fortsette å komme. Og norske politikere faller for humbugen.
Det imponerer heller ikke at Norge står sammen med Kina i Sikkerhetsrådet om å fordømme Israel. Hva har Norge forøvrig der å gjøre, annet enn å vise takknemlighet til de ca 50 islamske FNs medlemsland som hjalp våre «prektige» inn i Sikkerhetsrådet? Offisielt kostet det oss 30 millioner, men sikkerlig er det bare «fasaden» på hva våre ambassader og utenriksstasjoner har brukt på Erna Solberg prosjektet etc. Og det virkelige spørsmålet er hva vi til gjengjeld lovet disse landene? For politikk handler som kjent mye om byttehandel «det du gjør for meg, mot hva jeg til gjengjeld kan gjør for deg» en velkjent skitten prosess lite omtalt, oftest tildekt. Og statsministeren har «tillatt» utenriksministerens bestevenninne Mona Juul som vår nye ambassadør, gift med Terje Rød-Larsen. Dette stinker.
Men tilbake til Israel, Norge må distansere seg fra antisemittisme og diskriminering av jøder som ingen støtte har i folkeretten. Og Stortinget må følge med og ta en kontrollerende rolle i forhold til denne vanvittig kostbare utenrikspolitikken. Og som Dr Michal Rachel Suissa nylig sa det på SMA INFO «Den privatiseringen som har skjedd innen norsk utenrikspolitikk med utstrakt og økende overføring av selvråderett til internasjonale organer som EU of FN, burde norske politikere ta opp til debatt, ikke minst i et valgår». Kort sagt, Stortinget må våkne og forstå at utenriksministerens regelmessige gjentagelser av Israel-anklagene «må ha et annet formål enn oppklaring av et historisk saksforhold» – en atferd med et tydelig antisemittisk preg. Er dette for å oppnå velgere fra blant våre nye landsmenn, eller hva?
Sikkerhetsrådet resolusjon 2334 (som utenriksministeren refererer til) er «ikke et juridiske grunnlag for noe som helst, men en politisk meningsytring fra et flertall av Israels uvenner i FN og især fra EU, Norge og de islamske statene». Således feilinformerer hun Stortinget, og med hvilket motiv? Annet enn å handle i pakt med EUs Israel-fiendtlige utenrikspolitikk? For å forstå påstanden om «Utkastelsen av palestinske familier i Sheikh Jarrah» kan det enkelt refereres til Jordans okkupasjon av Judea, Samaria og Øst-Jerusalem fra 1948 til 1967. Da ble de jødiske befolkningene i disse delene av landet etnisk renset og til dels massakrert av de jordanske okkupasjonsmyndighetene. Dette gjaldt også den jødiske befolkningen i bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem.
Etter at Israel frigjorde de okkuperte delene av landet i 1967, har mange av de bortdrevne jødiske familiene vendt tilbake til sine gamle bydeler og landsbyer og bygget opp hjemmene sine igjen. I bydelen Sheikh Jarrah er eiendommene tilbakeført til sine rettmessige eiere mot å fremvise gyldige skjøter og legitimere seg som rette eiere. Dette er gjeldende rett i Israel som i Norge og andre vestlige land.
Utenriksministeren fremmer norsk virkelighetsforståelse på tvers av fakta på bakken. Å rette usanne og nedsettende anklager mot et medlemsland i FN er i seg selv et brudd på folkeretten. Dette burde få alvorlige politiske konsekvenser for Høyre og regjerings-partiene, når folkeretten direkte misbrukes for å delegitimere staten Israel. Stem derfor PDK inn som kan sannheten.
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
