Historikeren Tom Holland var gjest i BBC World Service lørdag, og temaet var Afghanistan. Holland sa invaderende imperier har kommet og gått, men helt siden Sovjet invaderte i 1979 har landet vært stengt for vanlige besøkende. Samtidig har Taliban ført krig mot landets historie. Vi husker historien om konservatoren som pakket ned gjenstandene i det arkeologiske museet i Kabul av frykt for at Taliban skulle ødelegge dem.
Mest spektakulært var sprengningen av de enorme Buddha-statuene i Bamiyan. Alle anstendige anmodninger om å spare disse unike statuene ble ignorert. Taliban ønsket å sende et budskap. Akkurat som IS da de knuste statuer fra Iraks historie med slegge.
Nå har Talibans ødeleggelser kommet til Amerika. Ødeleggelsen av Amerikas historie fortsetter. Mediene later som om dekolonisering er en fortsettelse av kampen for sosial rettferdighet. Nå som verden er blitt mer rettferdig, vil en gjerne vise at man vil gjøre bot for fortidens synder.
Men dette er villedende og falskt. Det som er sluppet løs i Amerika, er en blanding av Maos kulturrevolusjon og Taliban: Det skjer samtidig med at USA forlater Afghanistan etter tyve års krig og i praksis gir opp og overlater landet til Taliban. Det er en posthum seier for Osama bin-Laden, og slik vil det bli forstått i den islamske verden.
USAs fiender har aldri stått sterkere, og USAs største fiende er dets eget regime. Den kulturrevolusjon som er sluppet løs, er destruktiv og har vært det fra første stund.
Ingen kjærlighet til nasjonen, ingen takknemlighet. Under Mexico-OL i 1968 gjorde sprinterne Tommie Smith og Juan Carlos en Black Panther-hilsen da «The Star-Spangled Banner» ble spilt.
Nå vil en amerikansk deltaker brenne flagget hvis hun vinner.
Det sier alt om «fremgangen» de siste femti år. Det begynte med brenning av flagget under Vietnam-krigen, og vi trodde det var en protest mot krigen, men det var noe mye mer og mørkere.
Amerikanere gjør det samme med flagget som islamister gjør: brenner det.
Krigen er kommet hjem.
Tyve år etter at tvillingtårnene raste, trekker USA seg ut. USA klarte ikke forandre Afghanistan nok til å motstå islamismen.
Men USA har selv fått en ideologi på hjemmebane som kan minne om Talibans, og dét er det mest uhyggelige.
Ødeleggelsen av landets historiske monumenter er det visuelle uttrykk for dette angrepet på nasjonens egen kropp.
Lørdag 10. juli ble statuene av sørstatsgeneralene Robert E. Lee og Stonewall Jackson fjernet fra parken i Charlottesville.
I august 2017 var det demonstrasjoner i Charlottesville for å beskytte statuene. Det var en broket forsamling, og blant dem også ytterliggående på høyresiden. Richard Spencer hadde mobilisert. Det samme hadde Antifa, og det kom til stygge konfrontasjoner. En kvinne ble drept.
Mediene gikk bananas og la det ved Trumps føtter. Trump hadde ikke til hensikt å la seg diktere av mediene. Han nektet å ta instruksjon fra dem. Han sa at det fantes bra mennesker på begge sider. Mediene fikk det til å bety nazistene, men det var ikke hva Trump sa eller mente.
Biden brukte Charlottesville som begrunnelse for hvorfor han stilte. Han så ikke ironien i at det Demokratene slapp løs med George Floyd, var ødeleggelser i en skala som USA tidligere ikke har sett – ikke over et så langt tidsrom.
Men som Biden sa i den andre presidentdebatten: Antifa er en idé.
Biden i Det hvite hus fortsetter krigen mot Trump og hans velgere.
Derfor måtte statuene vekk. Det er en krig også mot USAs historie.
Men var det ikke slik bolsjevikene drev på i Russland etter revolusjonen? Eller jakobinerne etter den franske revolusjon?
Et maktskifte hvor de nye makthaverne forsøker å omskrive historien, er et tegn på revolusjon.
Fjerningen av statuene har en symbolsk betydning. Det er en krig mot USAs historie Demokratene har sluppet løs, og sammen med kritisk raseteori skal den bli vanskelig å stoppe.
Når man ser bildene, er det som om statuene gråter for Amerika.
Man fjerner til og med utsmykningen på fundamentet.
Dette er alt som er igjen når vandalene har fullført sitt arbeid. Det er klart for neste fase i den amerikanske revolusjonen. Da vil man gå løs på levende mennesker, ikke statuer.