Rettsstriden mellom EU og Polen/Ungarn om LHBTQ-rettigheter, asylregler og rettsreformer er en alvorlig utfordring for EUs rettssystem. Problemene truer EUs fundament.
EU-kommisjonen har satt i verk en rekke prosesser mot gjenstridige medlemmer i øst for å få slutt på overskridelser av det som oppfattes som EUs felles verdier.
Noen seire er vunnet, men regjeringene i Warszawa og Budapest står på sitt og tar ikke regi fra EU uten videre. Det som ligger i potten, er det fundamentale prinsipp at EU-lover har forrang over nasjonalt vedtatt lovverk.
– Vi kan få en smitteeffekt, der en rekke EU-land stiller spørsmål ved denne ordningen på mer eller mindre aggressive måter. Hvis vi lar dette fortsette, blir det åpenbart en trussel mot selve unionen, sier justiskommissær Didier Reynders.
Omstridt lov
Advarselen fra Reynders kommer samtidig med at Ungarns statsminister Viktor Orbán reagerte rasende på at EU-kommisjonen har tatt rettslige skritt for å få underkjent hans såkalte anti-pedofili-lov.
– Hvis EU ønsker å blande seg inn i saker og lover som er forankret i et lands grunnlov, kan det true selve fundamentet i EU, advarer Orbáns kabinettssjef Gergely Gulyas.
I Polen har statsminister Mateusz Morawiecki avvist en kjennelse fra EU-domstolen som sier at en sentral del av en nylig vedtatt reform av rettsvesenet er i strid med EU-retten.
– Jeg vil ikke tillate at Polen blir behandlet på en spesiell og mindre gunstig måte enn andre. Det er diskriminerende. Kommisjonen har gått ut over sine fullmakter, sier statsministeren.
Han hevder at det ikke står noe sted i EUs avtaleverk at myndighet til å reformere et rettsvesen er overført til EU-nivå.
Kraftig EU-reaksjon
EU-kommisjonen har som en av sine hovedoppgaver å sørge for at medlemslandene etterlever traktene som er vedtatt på politisk nivå. I Brussel ble det derfor reagert kraftig på de polske uttalelsene. Kommisjonen gjorde det klart at all dens makt og myndighet vil bli brukt for å sikre at Polen aksepterer EU-rettens forrang.
Polen er også blitt kritisert for sin LHBTQ-lovgivning, og denne saken har kommisjonen meldt inn for EUs rettsapparat.
En ny front ble åpnet sist torsdag da kommisjonen kunngjorde at Ungarn vil bli stevnet for å ville stramme inn reglene ytterligere for migranter som søker asyl. Ungarn viser til koronafaren og sier at asylsøkere må registrere seg ved en ungarsk ambassade utenfor landet før ankomst, et krav kommisjonen betegner som rettsstridig.
EU-kommisjonen ligger i strid med Polen og Ungarn på en reke områder. Kommisjonsleder Ursula von der Leyen krever flere lover tilbakekalt. Foto: AP / NTB
Migranter
Orbáns talsmann for internasjonale spørsmål, Zoltan Kovacs, sier i en twittermelding at Ungarn kan bli sittende med migrantene hvis de først slippes inn i landet og kan utfylle sin søknad der.
– Vi vil ikke at Ungarn skal bli et immigrantland, sier han.
Både Ungarn og Polen blir styrt av høyreorienterte, sosialkonservative regjeringer som også på hjemmebane opplever sterke demonstrasjoner.
Ungarns såkalte anti-pedofili-lov trådte i kraft i forrige uke, til tross for advarslene fra Brussel. Loven forbyr blant annet av at personer under 18 år skal bli opplyst om homoseksualitet og kjønnskorrigering.
Sjefen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, sa raskt at EU vil tvinge Ungarn til å tilbakekalle eller modifisere denne loven.
– EU vil aldri la noen i samfunnet bli stigmatisert på grunn av hvem de elsker, alder, etnisitet, politiske meninger og tro, sa von der Leyen i en tale i EU-parlamentet.
LHBT-fritt område
I Polen har rundt 100 byer og landsbyer vedtatt en anti-LHBT-resolusjon, en tekst de betegner som et charter for familierettigheter. Denne bevegelsen dekker om lag en tredel av polsk territorium og er hovedsakelig lokalisert i øst og sørøst, tradisjonelt sterkt katolske områder.
Et annet spørsmål som har ført til konfrontasjon mellom kommisjonen og Polen, er reformene av rettsvesenet, særlig paragrafer som åpner for politisk kontroll med dommere. En disiplinærinstans skal vurdere dommere og eventuelt fjerne deres rettsbeskyttelse hvis de ikke dømmer slik regjeringen ønsker.
Regjeringen hevder reformene er nødvendige for å takle korrupsjon og rydde opp i gamle strukturer fra kommunisttiden.
Men kommisjonen hevder reformene undergraver domstolenes uavhengighet, og Polen kan få merke økonomiske konsekvenser etter at EU-domstolen torsdag konstaterte at landet ikke hadde innfridd sine EU-forpliktelser.
