De sju EU-landene Frankrike, Italia, Spania, Irland, Latvia, Ungarn og Bulgaria uttrykte onsdag bekymring for de økonomiske konsekvensene av unionens «green deal» for vanlige borgere da EU-ambassadørene ble orientert om den nye såkalte klimapakken i Brussel.
Medlemslandene peker på at klimapakken vil medføre høyere energikostnader for innbyggerne på grunn av karbonprising, og med det ramme de fattige hardest, skriver Financial Times.
EU legislators told the Financial Times that the European Commission’s attempts to expand carbon pricing to the biggest polluting sectors of the economy such as cars and buildings are at risk, as member states object that it will force its poorest to pay.
Unionen planlegger 13 lovendringer med sikte på å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå innen 2035, og deretter til null nettoutslipp i 2050, og karbonprising står sentralt i denne strategien.
Men ikke alle har råd til «grønne» alternativer, hevder flere av medlemslandene. Frankrikes president Emmanuel Macron advarer mot økninger i energiprisene som kan utløse lignende opprør som de gule vestenes.
Governments of some of the largest states lined up to question the merits of the expansion of the system to cover emissions from road transport and the heating of buildings, arguing it will have a “regressive” effect on those residents who cannot readily afford greener alternatives.
Frans Timmermans, som er EU-kommissæren med ansvaret for unionens «green deal», insisterer imidlertid på at karbonprising er nødvendig. Hvis vi ikke bekjemper klimakrisen i dag, vil vi en dag utkjempe kriger om mat og vann, mener Timmermans.
Klimapakken har også møtt motstand blant sju av EU-kommisjonens 26 medlemmer, skriver Financial Times.
Unionen overveier å opprette et fond som skal bøte på noe av den økonomiske skaden klimapakken vil medføre, men den ideen møter motstand blant såkalt nøysomme land i unionen som Nederland.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!