EU-kommisjonen ventes denne uka å foreslå en sluttdato for nye bensin- og dieselbiler i 2035. Det får Frp og Sp til å steile.
Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet retter en advarende pekefinger mot å sette en sluttdato for fossilbilen, slik EU-kommisjonen er ventet å gjøre når den store klimapakken «Fit for 55» legges fram onsdag denne uken.
Der kommer kommisjonen trolig til å foreslå at utslippene fra nye personbiler og varebiler skal reduseres med 65 prosent innen 2030 og 100 prosent innen 2035, melder flere internasjonale medier.
Grepet omtales av flere som et farvel til forbrenningsmotoren – med 2035 som aller siste år det vil bli solgt nye bensin- og dieselbiler i EU.
Forslaget kan ikke tolkes som annet enn et forbud mot fossilbiler, mener Senterparti-politiker Sandra Borch.
– Det er helt uaktuelt for oss å være med på, sier Borch, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– Norge og andre land har ambisjoner om å få ned klimagassutslippene, men det håndterer vi best selv – ikke gjennom forbud fra byråkrater i Brussel, sier Borch.
Heller ikke Frp-leder Sylvi Listhaug er nådig i sin omtale av EU-kommisjonens nye klimamål.
– Det er smått utrolig at EU, det som en gang var en frihandelsunion, nå skal inn og forby diesel- og bensinbiler. Jeg er skremt over hva byråkratene i EU klarer å finne på når det kommer til påbud, forbud og dyre symbolske klimatiltak, sier Listhaug til NTB.
Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg viser et lekket dokument at EU-kommisjonen planlegger å foreslå et kutt i utslippene av klimagasser fra nye personbiler og varebiler på 65 prosent innen 2030 og 100 prosent innen 2035.
Det betyr i praksis at nye bensin- og dieselbiler skal fases helt ut.
I tillegg ventes EU-kommisjonen å foreslå et nytt kvotesystem for veitrafikk. Der vil det bli satt et tak for hvor store utslippene fra veitrafikk i EU kan være. Taket vil bli senket år for år, slik at de totale utslippene blir mindre og mindre.
EU-kommisjonens klimasjef Frans Timmermans har sagt til Financial Times at målet er å fremme elbiler.
Her til lands har Stortinget vedtatt at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy allerede i 2025 – altså ti år tidligere enn det EU-kommisjonen nå ventes å gå inn for.
Måltallene ble utarbeidet mens Frp fortsatt satt i regjering. Listhaug går likevel løs på de andre partiene, som hun mener er strengere enn EU-kommisjonen i dette spørsmålet.
– Her vil resten av partiene ha diesel- og bensinbiler vekk innen 2025. Dette er ikke klimapolitikk som hjelper klima, det er symboltiltak som gjør hverdagen til folk vanskeligere, sier Listhaug.
Både Frp-lederen og Sandra Borch i Sp peker på at folk bosatt utenfor de store byene har problemer med å få ladet elbilen.
Senterpartiet stiller seg like fullt bak 2025-målet, forsikrer Borch.
– Men det er ganske stor forskjell på å ha et mål og å ha et forbud. Ingen vet hvordan verden ser ut om 15 år. Med et forbud frasier vi oss muligheten til å gjøre egne vurderinger.
Ikke uventet ønsker Miljøpartiet De Grønne det skjerpede klimamålet til EU-kommisjonen velkommen.
– Dette viser nok en gang at EU er mer villig enn det politiske flertallet i Norge til å gjøre det som trengs, sier Josefine Gjerde, som er andrekandidat for Vestland MDG i høstens valg.
Hun håper kommisjonen forplikter seg til et totalforbud mot – og utfasing av – fossilbiler og mener Norge burde følge etter. Samtidig synes hun EU-kommisjonen kunne vært enda litt hardere i klypa.
– 2035 er ganske langt fram i tid, så vi mener dette burde kommet tidligere. Vi ønsker oss et lignende krav for personbiler innen 2023 og for lette varebiler innen 2025, sier Gjerde.
MDG-politikeren frykter Norge står i fare for ikke å nå sitt eget 2025-mål.
– Flere har tatt til orde for å kutte elbilfordelene den siste tiden, og det er det absolutt siste vi burde gjøre. Tvert imot må vi gjøre det lettere å velge elbil, også i distriktene, sier hun.
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
