Afghanistan: Kaos og masseflukt møtt med apati av EU og Norge

20 år med krig i Afghanistan er over. Som i Vietnam for 46 år siden har USA etterlatt seg et land i fullt kaos. Taliban inntar daglig nye distrikter, og tusenvis av afghanere flykter hvert eneste døgn. De vel 40 legene og pleierne ved det norske feltsykehuset i Kabul, samt et ukjent antall spesialstyrker som driver opplæring, risikerer å følge med i dragsuget.

Kaoset symboliseres best ved nyheten om at den nye amerikanske øverstkommanderende, general Frank McKenzie, skal overvåke den siste fasen av uttrekkingen fra sitt tjenestested i Tampa, Florida.

US Army Gen. Scott Miller (t.v.), overfører kommandoen over de gjenværende amerikanske styrkene i Afghanistan til Marine Gen. Frank McKenzie (t.h.), sjefen for US Central Command, under en seremoni på Resolute Support Headquarters i Kabul, Afghanistan, mandag 12. juli 2021. McKenzie skal utføre jobben fra sin base i Tampa, Florida. Foto: Ahmad Seir / AP / NTB

Etter uttrekningen – i ly av nattemørket – fra Bagram for vel en uke siden har USAs forsvar igjen ca. 650 personell i Afghanistan. De skal alle være ute innen 31. august, og kommandoen over disse er nå altså overlatt en general som ikke oppholder seg i Afghanistan:

General Frank McKenzie skal overvåke den siste fasen av uttrekkingen fra sitt tjenestested i Tampa, Florida. Han kan eventuelt beordre luftstøtte til de afghanske styrkene i denne perioden.

Taliban er på frammarsj flere steder i landet, særlig i de uveisomme grenseområdene mot Iran, Usbekistan og Tadsjikistan. Det er anslått at Taliban kontrollerer over en tredel av landets 421 distrikter. Taliban hevder selv å styre over 85 prosent av territoriet.

Den amerikanske ambassaden i Kabul vil etter Millers avgang bli voktet av en tostjerners general som også vil ha ansvaret for flyplassen i Kabul. (NTB)

Hva vil dette ha å si for de gjenværende norske styrkene?

Så sent som 14. juni i år sa den norske regjeringen seg villig til å drifte det norske feltsykehuset i Kabul frem til 31. desember:

Sykehuset er viktig for en fortsatt diplomatisk tilstedeværelse i Kabul. Det signaliserte statsminister Erna Solberg på NATOs toppmøte i Brussel mandag ettermiddag.

– Akkurat nå er det en skjør og ustabil situasjon i Afghanistan. I en overgangsperiode har Norge sagt seg villig til å sikre fortsatt drift av feltsykehuset, frem til et ordinært sivilt sykehus er på plass, sier statsminister Erna Solberg. (Forsvaret)

Tror virkelig statsminister Erna Solberg, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og rådgiverne i Forsvaret på det Erna sa for en måned siden? Vil de norske som er der for å redde liv, selv være trygge?

Bidraget består av omtrent 40 personer, som inkluderer medisinsk personell, et norsk ledelseselement samt logistikkpersonell. Det medisinske personellet består av et kirurgisk team, en Role 1-lege og sykepleiere som bemanner intensivavdelingen, sengeposten og akuttmottaket på sykehuset.

Bidraget skulle etter opprinnelig plan avsluttes høsten 2021, men regjeringen har tilbudt NATO å forlenge sanitetsbidraget ut 2021. (Forsvaret)

Det norske feltsykehuset i Kabul. Foto: Forsvaret

Tror virkelig norske myndigheter at afghanske sikkerhetsstyrker i full oppløsning kan sikre at ikke norske leger, sykepleiere og spesialstyrker blir drept eller tatt som gisler?

Document har i dag sendt følgende spørsmål til Forsvarsdepartementet:

Hvilke konsekvenser vil den dramatiske utviklingen i Afghanistan få for de gjenværende norske styrkene (feltsykehuset og spesialstyrker med opplæringsoppdrag)?

Er snarlig uttrekking vurdert?

Masseflukt

Afghanistan er allerede det landet i verden som har produsert tredje mest flest flyktninger og migranter, etter Syria og Venezuela. Pakistan og Iran er de landene som har tatt imot desidert flest, men begge landene har mer enn nok med sine egne problemer, så afghanere på flukt vil videre til Europa.

Et økende antall personer flykter fra volden i Afghanistan, melder flere eksperter på forholdene i landet.

Thomas Rutting fra tankesmia Afghan Analysts Network i Kabul sier at de som har utdannelse, forsøker å få stipendier for å komme seg til naboland eller til Tyrkia. Mange andre satser på å komme seg inn i Iran og muligens videre til Tyrkia.

I noen tilfeller har det vært rene konvoier som har kjørt ut av hovedstaden, ofte fulgt av politibiler eller kjøretøy fra forsvaret.

Den tyrkiske provinsen Van, som grenser til Iran, er full av migranter fra Afghanistan, melder Mehmet Karatas. Han leder menneskerettighetskontoret IHD i provinsen.

Hans vurdering er at rundt 1000 personer krysser grensen fra Iran til Tyrkia daglig. (NTB)

Avisen Wall Street Journal har en sak om at det er de best kvalifiserte, de Afghanistan har mest bruk for, som nå flykter:

A Generation of Afghan Professionals Flees Ahead of Taliban Advance
Many of Afghanistan’s most successful men and women in careers that flourished under the protection of the U.S. military see their lives in peril

Noen av disse vil sikkert klare å skaffe seg tilgang til Europa og Vesten på legalt vis, men selvsagt representerer sammenbruddet i Afghanistan en gullgruve for menneskehandlere som vil utnytte afghanske migranters drøm om et liv i Europa. I henholdt til tall fra UNHCR bodde det i januar i år over 116.000 afghanske asylsøkere i Tyrkia. UNHCRs tørre tall burde interessere flere enn menneskesmuglerne:

Afghans made up 6% of all arrivals to Europe through the Mediterranean from 2020 – February 2021. In January 2021, Afghans are the second most common citizenship to claim asylum in Europe (3,900 claims), after Syrians (10,400 claims). In November 2020, 61% of Afghan asylum claimants in Europe were granted international protection, the highest level in 2020. In October and November 2020, Afghan children made up nearly half of all asylum applications by unaccompanied minors in Europe.

Afghanere utgjorde 6 % av alle ankomster til Europa over Middelhavet fra 2020 til februar 2021. I januar 2021 er afghanere den nest vanligste nasjonaliteten som søker asyl i Europa (3.900), etter syrere (10.400). I november 2020 ble 61 % av afghanske asylsøkere i Europa gitt internasjonal beskyttelse, det høyeste nivået i 2020. I oktober og november 2020 utgjorde enslige, afghanske mindreårige nesten halvparten av alle asylsøknader av uledsagede mindreårige i Europa. (UNHCR)

EUs realitetsfornektelse fortsetter

EUs maktesløshet hva migranter angår har vært demonstrert gjennom mange år. Trafikken over Middelhavet, til Kanariøyene, til Hellas og Balkan via Tyrkia, og nå de siste ukene også via Hviterussland til de tilgrensende EU-landene, pågår mer eller mindre uhindret. EU har satt mer inn på å finne frem til en «rettferdig fordeling» av migrantene enn å sette en stopper for hele trafikken.

EUs parodiske tilnærming til migrasjon og flyktninger fremstår om mulig som enda mer fortegnet når en ser hva EU gjorde så sent som 26. april i år. Selv etter at det var klart for alle at Afghanistan ville bli avskrevet av den nye amerikanske administrasjonen, undertegnet EU en samarbeidsavtale med Afghanistan om retur av afghanske asylsøkere og felles bekjempelse av menneskesmugling!

Today, the European Union and Afghanistan signed a Joint Declaration on Migration Cooperation. The Joint Declaration will help to address irregular migration and promote joint efforts in the fight against migrant smuggling and human trafficking and will facilitate the sustainable reintegration of people returning to Afghanistan by focusing on their individual needs and the needs of host and return communities, including opportunities for both skills development and employment.

I dag signerte EU og Afghanistan en felles erklæring om migrasjonssamarbeid. Fellesdeklarasjonen vil bidra til å takle uregelmessig migrasjon og fremme felles innsats i kampen mot innvandrersmugling og menneskehandel og vil lette den bærekraftige reintegreringen av mennesker som kommer tilbake til Afghanistan ved å fokusere på deres individuelle behov og behovene til verts- og retursamfunn, inkludert muligheter for både ferdighetsutvikling og sysselsetting. (Publicaffairs.eu)

O hellige enfold! I går kom beviset på hvor mye verdt den avtalen var:

Afghanistan vil ikke ta imot tvangsreturnerte borgere

Ingen happy ending

EU er ikke de eneste som er og har vært på bærtur. USA er i strid med seg selv. Amerikanske og norske generaler danser i Pride-opptog og «forbereder seg» på å «kjempe for klimaet».

Norske og europeiske myndigheter må trekke hodet opp av sanden.

Utrangerte og nedlagte militærleirer må klargjøres for innrykk av nye afghanske rekrutter. Kanskje må de holdes bak lås og slå til de har lært språk og ferdigheter som både de og Europa kan dra nytte av.

Det høres kanskje uspiselig ut, men det finnes ikke så mange andre alternativ. Det frister nok ikke så mange i EU å betale milliarder av euro til Pakistan og Iran, slik EU gjorde med Tyrkia i 2016.

Slik går det når politikere og byråkrater fra NATO-land som aldri har satt sin fot i Afghanistan, kaster seg på det amerikanske felttoget som fløy inn jordbær fra Filippinene og burgerbrød fra Midtvesten for å holde sine soldater happy. 90 prosent av alle flyene som brakte forsyninger inn til Kabul, returnerte uten last. Afghanistans grøde var og vil forbli opium.

Vi kjenner ikke gateprisen på heroin i Norge i dag, men vi ser hvilken pris samfunnet betaler. Den vil bli enda høyere, og så kan man spørre hvem som tjener på denne tragedien.

Oslo 31.08.2020. Rusavhengige «Calle» (41) røyker heroin i et eget inhaleringsrom som også kalles heroinrøykerommmet. Det ligger vegg i vegg med sprøyterommet i Prindsen mottakssenter i Storgata. Foto: Heiko Junge / NTB

Les også:

Kjøp Asle Tojes siste bok her!