Hver tiende innbygger i verden sulter, og koronapandemien kastet i fjor ytterligere 120 til 160 millioner mennesker ut i sult, avdekker en stor FN-rapport.
8,4 prosent av verdens befolkning var i 2019 underernærte, men ved utgangen av 2020 var andelen økt til 9,9 prosent, viser FNs årlige rapport «The State of Food Security and Nutrition in the World».
Rapporten anslår at mellom 720 og 811 millioner mennesker opplevde sult i 2020, en dramatisk økning på mellom 118 og 161 millioner fra året før.
Koronapandemien får delvis skylden for økningen, og den er langt fra over. FN frykter derfor at de langvarige følgene for mange land i Asia, Afrika og Latin-Amerika kan bli enda verre enn det årets rapport dokumenterer.
Verdens ledere vedtok i 2015 en rekke mål for bærekraftig utvikling, og ett av dem var å utrydde sult innen 2030.
– Det vil kreve enorm innsats, konstaterer Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond (Unicef), Verdens matvareprogram (WFP), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og FNs landbruksfond (Ifad), som i fellesskap har utarbeidet sultrapporten.
Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil 660 millioner mennesker fortsatt sulte i 2030–30 millioner av dem som direkte følge av koronapandemien og dens ettervirkninger, anslår rapporten.
– Pandemien har avdekket sårbarheten som de siste årene har oppstått i matsystemene våre som følge av konflikter, klimavariasjoner og ekstremvær, samt økonomisk stagnasjon og nedgang. I mange land skjer alt dette på samme tid, noe som på alvorlig vis rammer matsikkerheten, slår de fem FN-organisasjonene fast.
Dette truer liv og levebrød til mennesker verden over, men først og fremst i lav- og mellominntektsland, heter det videre.
Over halvparten av alle underernærte i verden, 418 millioner, lever i Asia. Dette er 57 millioner flere enn for bare ett år siden.
Sulten økte imidlertid mest i Afrika i fjor, der det lever rundt 1,4 milliarder mennesker og drøyt hver femte–21 prosent–var underernært ved utgangen av fjoråret. Det var 46 millioner flere enn ett år tidligere.
Andelen som sulter i Afrika er mer enn dobbelt så høy som i andre deler av verden, og kontinentet er nå nesten tilbake på 2005-nivå.
I Sentral-Afrika har hele 31,8 prosent for lite mat, men også i det sørlige Afrika er andelen som sulter, doblet fra 5 til drøyt 10 prosent det siste året.
60 millioner mennesker i Latin-Amerika og Karibia går også sultne, og det er 14 millioner flere enn for ett år siden og tilsvarer 9,1 prosent av befolkningen, ifølge FN. Andelen fem år tidligere var på 5,8 prosent.
Nærmere 2,4 milliarder mennesker i verden, rundt hver tredje innbygger, manglet i løpet av fjoråret tilgang på nok næringsrik mat, 320 millioner flere enn i 2019.
Kvinner ble rammet hardere enn menn. For hver tiende mann som opplevde matusikkerhet, opplevde elleve kvinner det samme. Det var en økning fra 10,6 fra året før.
Barn betaler en særlig høy pris og får skader for livet som følge av mangel på tilstrekkelig næring.
Rundt 150 millioner barn under fem år var ved årsskiftet lavere enn de skulle ha vært for alderen, og over 45 millioner barn veide for lite i forhold til høyden.
39 millioner barn var samtidig alvorlig overvektige som følge av at de spiser usunn mat, ifølge FN-rapporten.
Hele 3 milliarder mennesker i verden, kvinner, menn og barn, mangler enten tilgang på nok mat, eller må klare seg med usunn mat fordi de ikke har råd til noe annet. Nesten hver tredje kvinne har av samme grunn for lav blodprosent.
Verden har de siste 15 årene lykkes med å redusere antallet mennesker som sulter, men fjorårets økning spiste opp framgangen i de fem foregående årene.
FN-organisasjonene roper nå et varsku, konstaterer at verden står ved et veiskille og understreker at det kreves stor og konkret innsats dersom man skal ha håp om å nå tusenårsmålene om å utrydde sult og fattigdom.
– Dette året er en unik anledning til å fremme matsikkerhet og ernæring ved å endre matsystemene våre under FNs toppmøter om matsystemer, ernæring- og vekst og klimatoppmøtet COP26, slår de fem organisasjonene fast.
– Utfallet av disse møtene vil forme andre halvdel av FNs tiår for ernæringstiltak, konstaterer rapporten, som inneholder seks konkrete forslag til «ny retning».
Blant tiltakene er en mer helhetlig innsats for å sikre fred, utvikling og nok humanitærhjelp i konfliktområder.
Et annet tiltak er å ruste bønder til å takle følgene av klimaendringer, blant annet gjennom bedre varslingssystemer og forsikringsordninger for dem som rammes hardt av tørke og andre naturkatastrofer.
Støtteordninger til de mest sårbare gruppene i mange land, for å gjøre dem bedre rustet til å takle svingninger i matvareprisene og pandemier som den verden nå opplever, vil også bidra til økt matsikkerhet, mener FN-organisasjonene.
Strengere krav til matvareindustrien om å redusere innholdet av skadelig fett, salt og sukker, og om å stanse markedsføring av usunn mat og drikke til barn, vil også bidra til sunnere diett og mindre skadelig overvekt, slås det videre fast.
Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.
