«Koronapausen» er over, migrantene strømmer til Europa igjen

Migrantene er på vei mot Europa igjen, etter at koronakrisen er i ferd med å avta. Foto: Sea-Watch International / Twitter.

Under pandemien har færre migranter kommet til Europa. Det har vært vanskelig å reise, og grensene har vært lukket. Nå øker tilstrømningen igjen.

Pandemien er på langt nær over, men de fleste europeiske land begynner å få mer eller mindre kontroll over situasjonen.

Dermed melder det seg igjen noe mange europeere ser på som et annet, stort problem, nemlig flommen av migranter fra til dels dysfunksjonelle land i den tredje verden.

Tyskland er et av de land som merker dette i fullt monn. Free West Media omtaler utviklingen (oversatt):

Antallet asylsøknader tilbake til nivået før Covid.

I juni 2021 ble det i Tyskland for første gang siden starten av koronakrisen registrert mer enn 10 000 asylsøknader på en måned.

Avisen forteller at dette er en økning på mer enn 20 prosent fra måneden før, hvilket må sies å være markant. Dermed er antallet på samme nivå som i februar 2020, før pandemien inntraff.

Avisen siterer CDU-politikeren Mathias Middelberg, og skriver at 2021 kan bli et år med rekordhøye migranttall, ikke minst fordi trafikken over Middelhavet til Italia nå ser ut til å være stadig økende.

There is much to suggest that we will have more asylum applications this year than in 2020 (102 581 initial applications). The end of the Corona travel restrictions is noticeable. Above all, however, the influx of migrants via the Mediterranean route to Italy and Spain is currently growing massively.

Det rapporteres at flertallet av migrantene er unge menn fra Marokko, Tunisia og Algerie, de fleste uten særlig utdannelse.

Dette er grupper som ikke anses å ha særlige muligheter for å integreres eller lykkes i arbeidslivet. Deres tilbøyelighet til kriminalitet er til gjengjeld statistisk høy.

Free West Media kommenterer at dette er mennesker som ikke kommer fra land i krig, eller er politiske flyktninger. De oppfyller ikke vilkårene for å kalles «asylsøkere».

Det nevnes også at en god del av dem faktisk rømmer fra politiet i eget land, på grunn av at de er ettersøkte for diverse kriminalitet. De færreste vil mene at dette er noe som gjør dem mer attraktive for mottakerlandene i Europa.

It is worth mentioning that none of these countries are at war, trashing the notion of “asylum seekers”. As a rule, they are not politically persecuted, nor are they fleeing from any conflict or civil unrest. At best, many flee from the police in their country, who are after them with an arrest warrant.

Den svenske samfunnsdebattanten Jenny Piper skriver på sin blogg at også Sverige er utsatt for økende tilstrømning, og for det meste mottar personer med små forutsetninger for å integreres eller bidra positivt i svensk samfunnsliv.

I Sverige fortsätter asylsökningarna att toppas av personer från Afghanistan, Syrien och Irak.

Hun påpeker at dette er mennesker uten rett til asyl basert på at de «flykter fra krig»:

…länder som förvisso har interna konflikter men inte befinner sig i krig.

Hun spør hvorfor svenske myndigheter ikke er mer kritiske til at migrantene reiser halve jorden rundt for å komme til nettopp Sverige:

Trots att detta inflöde nu pågått i flera år är det ingen i maktposition som ifrågasätter varför dessa personer behöver söka skydd i Sverige trots att de passerar flera säkra länder under den långa resan, för att inte tala om att de kunde stanna i närområden som vore det mest naturliga.

Jenny Piper ser ikke spesielt lyst på utviklingen fremover:

Det är svårt att se något ljus i tunneln när såväl våra inhemska styrande som politikereliten i EU saknar såväl kurage som sunt förnuft.

Også Norge har hatt lavere asylsøkertall i koronatiden. Siden Norge vanligvis opplever samme utvikling som Sverige på dette området, vil mange anta at tilstrømningen kan øke merkbart også her de kommende måneder.

God sommerlektyre for alle Documents lesere:

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!