Erling Marthinsen 
Et sterkt kritisert og upopulært unntak i EU-direktivet om e-hemmelighold er nå vedtatt. Det blir dermed tillatt for nettleverandører å lese alle private e-poster og chatter mellom brukerne, og på forespørsel overlate innholdet til politiet.
Skjellig mistanke om kriminelle forhold er ikke et krav. Unntaket begrunnes med at man vil gjøre det lettere å avdekke kriminelle forhold, men får sterk kritikk for å krenke individenes integritet.
Hva hvis EU senere tar i bruk materialet for å avdekke «hatkriminalitet» i interne chatter eller private e-poster? Det gir noen skremmende scenarier. I dagens overvåkningsklima fremstår ikke dette som en ren konspirasjonsteori, dessverre.
Åtte av ti EU-borgere er ifølge meningsmålinger negative til unntaket, men i EU-parlamentet er innstillingen til en slik massiv overvåkning stikk motsatt. Forslaget ble vedtatt med 537 mot 133 stemmer (20 avsto). Altså 78 % for og 19 % mot.
Hvis meningsmålingene stemmer, er dette et tydelig eksempel på hvordan EU-parlamentet er i utakt med befolkningen i EU-landene.
Skjermdump Chat Control
Chat Control drives av Patrick Breyer. Han sitter i EU-parlamentet for det tyske Piratpartiet, og beskriver seg selv som en «digital frihetskriger». Breyer beskriver hva dette handler om:
The EU wants to have all private chats, messages, and emails automatically searched for suspicious content, generally and indiscriminately.
The stated aim: To prosecute child pornography.
The result: Mass surveillance through fully automated real-time messaging and chat control and the end of secrecy of digital correspondence.
Unntaket i EU-direktivet har skapt kontroverser, og ble lagt på hylla i fire år. Men nå er det altså vedtatt.
Selv om det uttalte målet er økt trygghet for barn, mener kritikere at dette tvert imot kan føre til økt fare for barn. Risikoen for større spredning av sensitivt materiale vil øke, hevder blant andre Dreyer.
I første omgang vil det være frivillig for nettleverandørene om de vil overlate materiale til politiet, men EU-kommisjonen har allerede signalisert at dette på litt sikt vil gjøres obligatorisk. Dette kan også skje ved at enkeltland velger å gå lenger enn lovens bokstav på egne initiativer.
Patrick Breyer beskriver vedtaket som «en sorgens dag». Han mener den beste måten å beskytte barn på er økte ressurser til politiet, slik at de kan jobbe mer effektivt for å sprenge pedofiliringer og nettverk som sprer barneporno.
Den svenske sosialdemokraten Ylva Johansson er øverste ansvarlige EU-kommisjonær for vedtaket.
The controversial decision is an interim solution designed to fix problems with the European Electronics Communications Code, which came into force last December (…) the new code unintentionally barred tech companies from voluntarily looking for illegal content such as child sex abuse.
«In a few short months, reports dropped by 53 per cent,» said commissioner Ylva Johansson in a speech earlier this week. «Hundreds of cases, going unnoticed every day.»
Unntaket skal på papiret være midlertidig, og gjelde i opptil tre år. Men midlertidige lover har en tendens til å forbli lov, særlig hvis man finner nye bruksområder makthavere setter pris på (antirasisme, hatkriminalitet etc.).
På grunn av den store motstanden forslaget har blitt møtt med blant EUs befolkning blir innføringen utsatt til 21. september, i et håp om at situasjonen da har roet seg ned nok til at man kan gå videre.
