El Salvadors president Nayib Bukele sender soldater til nasjonalforsamlingen, harselerer med mediene og avsetter dommere. Han har likevel folkets tillit.
Da nasjonalforsamlingen i El Salvador i februar 2020 skulle behandle en låneforespørsel for å finansiere en sikkerhetsplan president Nayib Bukele håpet å få banket gjennom, sendte han soldater inn i salen. Etter å ha holdt en bønn på plassen til sjefen for nasjonalforsamlingen møtte han sine støttespillere utenfor bygget.
– Hvis vi ville trykke på knappen, hadde vi bare gjort det, sa han og ba folkemengden, som ropte «Opprør! Opprør! Opprør!», om å forholde seg rolig.
Bukele har senere vedgått at han sendte inn soldatene for å legge press, en hendelse som skapte reaksjoner i det internasjonale samfunnet. Siden har presidenten i økende grad blitt kritisert for autoritær oppførsel.
Men trass i kritikken er ikke folk flest i El Salvador veldig bekymret. På meningsmålinger svarer opp mot 90 prosent at de er fornøyd med jobben han gjør, noe som må forstås ut fra at tre av de fire siste presidentene er fengslet eller sendt i eksil på grunn av korrupsjon.
Bukeles folkelige stil – han kan holde politiske taler med capsen bak fram og skinnjakke – og de gjentatte angrepene på den politiske eliten faller i smak.
– Man snakker om demokrati, men jeg vet ikke. Det gjør meg virkelig glad at de sparker ut den gruppen der med folk, sier Julio César López, en 60 år gammel gatekunstner i den fattige bydelen Las Palmas i hovedstaden San Salvador, til nyhetsbyrået AP.
Da Bukele sendte soldater inn i nasjonalforsamlingen, hadde han ikke flertall. Litt over et år senere vant hans parti Nuevas Ideas flertall. og ikke mange ukene etter valgseieren fjernet Bukele grunnlovsdommere og riksadvokaten, med den begrunnelse at de fulgte sine egne interesser.
Igjen haglet anklagene mot presidenten, og mange mente han var i ferd med å gjennomføre en «autogolpe» – et egenkupp ved hjelp av lovlige midler.
Presidenten har klart å overbevise sine landsmenn om at han er villig til å ta kampen mot fattigdom og gjengkriminalitet, ifølge Leonor Artega. Han jobber ved Due Process of Law Foundation, en jusorganisasjon basert i Washington.
– Ingen kan nekte for at han har flertallets støtte, og at han bruker støtten og manøvrerer for å fremme sin agenda, sier han til AP.
Innbyggerne i Las Palmas, et nabolag plaget av gjengkriminalitet, ser ut til å overse demokratiske idealer i bytte mot løsningene Bukele fremmer.
Rigoberto Castellanos, en 57 år gammel anleggsarbeider i Las Palmas, sier at den tidligere nasjonalforsamlingen var en brems som burde fjernes.
Han viser til at man ikke kan stille til gjenvalg i El Salvador, men åpner for at det burde kunne endres.
– Hvem ville ikke likt å ha presidenten i fem år til? spør han.
Mistilliten til det politiske systemet i El Salvador kan spores tilbake til tiden etter den brutale borgerkrigen som ble avsluttet i 1992. I de påfølgende tiårene ble El Salvador etter tur styrt av det konservative partiet Arena og den tidligere geriljabevegelse FMLN, som var hovedmotstandere under borgerkrigen. Begge partiene fikk sine korrupsjonsskandaler.
Bukele kom til makten gjennom FMLN, som han blant annet var tilknyttet da han var en populær ordfører i San Salvador. Han brøt imidlertid med partiet, og da han kom til makten i 2019, var han den første presidenten på over 30 år som ikke kom fra et av de to dominerende partiene.
Han var i konflikt med nasjonalforsamlingen fram til valget i mai i år som sikret ham et eget flertall. Nå tror flere at demokratiet i landet kommer til å forvitre.
– El Salvador er i en prosess som går mot et autoritært styresett. Det er veldig tydelig, og alle tegnene er der, sier Leonor Artega ved Due Process of Law Foundation.
Som USAs tidligere president Donald Trump foretrekker Bukele sosiale medier, og på pressekonferanser kommer han stadig med angrep på journalister.
Mediene har gjentatte ganger vist til at Bukele forsøker å innskrenke pressefriheten. Det prisvinnende nyhetsnettstedet El Faro har blitt angrepet av Bukele ved flere anledninger, og El Faro-sjef Carlos Dada har varslet om behandlingen de har fått.
– Vi har blitt truet. Vi har blitt straffeforfulgt. Vi har blitt utsatt for en massiv ærekrenkelseskampanje, sa han nylig på en mediekonferanse.
Bukele har ved flere anledninger avvist anklagene om autoritær oppførsel.
En av grunnene til presidentens popularitet er også at volden har gått kraftig ned. Da han tok over, hadde El Salvador rundt 50 drap per 100.000 innbygger. Til sammenligning er tallet nå på rundt 30 per 100.000, det laveste på 15 år. I 2015 var det rundt 100 drap per 100.000 innbygger, nær verdensrekord.
– Det er et mysterium, sier Carlos Carcach, en forsker ved Escuela Superior de Economía y Negocios.
Det er ikke kjent hva årsaken til at drapsratene har sunket så drastisk er. Bukele mener det skyldes hans egen sikkerhetsplan, mens andre mener det kan skyldes en hemmelig avtale mellom regjeringen og narkogjengene om å få ned volden.
Hva enn grunnen er, trekker Bukele det fram som en av sin regjerings største bragder.
